Nepal ber om lastedroner etter flomkatastrofen

Nepal fløy sin første tungløftetest med lastedrone over Trishuli-elva lørdag, fire dager etter at et isbrekollaps sendte en flomvegg gjennom Bhote Koshi- og Trishuli-dalene. Dronen var sertifisert for 100 kilo last, og første tur bar 59 kilo mat og klær. Samtidig hadde Kina 47 droner i drift på tibetansk side.

Katastrofen har kostet minst 669 mennesker livet i Nepal og syv i Tibet, ifølge tall fra Reuters gjengitt av CNBC. Rundt 2 426 personer var fortsatt savnet i Nepal og 554 i Gyirong i Tibet da testen ble gjennomført, og FN anslår at omtrent 10 000 husstander er rammet. Samme dag som droneflygningen fant sted, ba Nepals utenriksminister andre land om å bidra med lastedroner. Detaljene rundt selve testen er beskrevet i rapporteringen fra Bidur, der The New York Times hadde journalist og fotograf til stede.

Tre minutter over elva

På en skoleplass i Devighat i Bidur samlet et titalls droneoperatører, hærfrivillige og politifolk seg lørdag ettermiddag. Oppgaven var enkel i teorien: finne ut om en tungløftedrone kunne frakte forsyninger over Trishuli-elva til folk som var avskåret på andre siden.

Pakkene inneholdt ris, nudler, klær og sanitærartikler, surret fast under skroget med tau og karabinkroker mens lett regn gjorde arbeidet tregere. Dronen krysset elva lavt, hovret mens mannskaper på motsatt bredd losset lasten, og returnerte. Hele rundturen tok rundt tre minutter.

Flere av pilotene var ikke nybegynnere. En av dem bar vest merket «Airlift Drone Pilot», altså den nepalske operatøren Airlift Technology, som er blant de mest erfarne høyfjellsoperatørene i verden. Selskapet erstattet sherpabæring over Khumbu-isfallet med en DJI FlyCart 30 i 2024, og har senere brukt samme type maskiner til å frakte avfall ned fra Everest. Maskinen som ble brukt i Devighat, var en grå multirotor på størrelse med et spisebord med armene utfelt.

47 droner på andre siden av grensen

Kontrasten til den kinesiske responsen er det som gjør saken interessant. Allerede torsdag kveld hadde kinesiske myndigheter 47 droner i operasjon i det rammede området i Tibet, i tillegg til et Wing Loong-fly som fungerte som flyvende basestasjon for mobilnett over katastrofeområdet.

Nepal, som har noen av verdens dyktigste høyfjellspiloter innen lastedrone, brukte altså fire døgn på å få opp én enkelt forsyningsflygning. Forskjellen handler mindre om kompetanse enn om organisering: hvem eier maskinene, hvem har mandat til å sette dem i luften, og hvem koordinerer luftrommet når krisen inntreffer.

Droner i katastroferespons er ikke nytt i regionen

Bruken av droner til beredskap i Sør-Asia har røtter tilbake til 2012, da WWF Nepal testet to enkle droner i Chitwan nasjonalpark for å overvåke tigere og neshorn. Maskinene var to meter brede og fløy opp til 200 meter. Fjorten år senere handler det om tungløft med hundre kilos kapasitet.

I India har Garuda Aerospace de siste årene levert droner til National Disaster Response Force, blant annet under tunnelkollapsen ved Srisailam Left Bank Canal i Telangana, der droner ble brukt til kartlegging og planlegging av redningsarbeidet. Selskapet oppgir en flåte på over 400 droner og 500 piloter i 84 indiske byer. Vi har tidligere skrevet om droner brukt i flomredning i Kina og om japansk droneinnsats etter naturkatastrofer.

Norsk kontekst

Hendelsen i Nepal har ingen direkte konsekvenser for norske dronepiloter, men den illustrerer et poeng som er høyst relevant også her hjemme: responsevnen avgjøres av forberedelsene, ikke av utstyret. Norge har flom, skred og isolerte bygder etter uvær, og tungløftedroner av FlyCart-klassen finnes allerede hos norske aktører.

Spørsmålet er om rammeverket er på plass når det virkelig trengs. Flygning med tungløftedrone utenfor synsrekkevidde over bebygd område eller elveløp faller i praksis inn under spesifikk kategori, med SORA-vurdering og operativ tillatelse fra Luftfartstilsynet. Det er ikke noe man ordner på fire timer midt i en krise. Skal droner faktisk fungere som forsyningsverktøy i norsk beredskap, må operatørene ha forhåndsgodkjente konsepter, avtaler med nødetatene og øvde prosedyrer for luftromskoordinering med helikoptre og redningsressurser.

Frode i Droneavisa har fulgt utviklingen siden 2021, og mønsteret gjentar seg: teknologien er sjelden flaskehalsen. Det er organiseringen rundt den.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.