Slik vurderer du europeiske sprøytedroner etter ABZ-utvidelsen

ABZ Innovation har åpnet en ny produksjonsfabrikk i Szentendre i Ungarn som selskapet beskriver som ett av Europas største anlegg dedikert til sivile droner. Fabrikken er rundt fire ganger større enn det forrige anlegget, og målet er tredoblet produksjon i 2026 og ytterligere dobling i 2027.

Nyheten om åpningen ble først omtalt av DroneDJ, og den er interessant langt utenfor Ungarn: for norske operatører som vurderer tunge arbeidsdroner til sprøyting, spredning, industrivask eller last, dukker det nå opp et europeisk alternativ som faktisk har produksjonskapasitet bak løftene. Men kapasitet er ikke det samme som at dronen passer inn i norsk regelverk eller norsk drift. Her er det verdt å være metodisk.

Hva ABZ faktisk bygger

Selskapet ble startet i 2021 som et utspring av tjenesteselskapet ABZ Drone, med teknologiutvikling i samarbeid med Széchenyi István-universitetet i Győr. Porteføljen består av fire serier: L-serien for presisjonssprøyting, S-serien for spredning av frø og granulat, C-serien for høytrykks industrivask og M-serien for multifunksjonell lasttransport. Selskapet oppgir at systemene er i bruk i over 40 land på seks kontinenter, mens tidligere uttalelser fra selskapet har operert med 25 til 28 land. Sprikende tall som dette er normalt i en vekstfase, men de sier noe om at man bør be om referansekunder i eget marked framfor å lene seg på globale nøkkeltall.

Det samme gjelder miljøtallene. Selskapet oppgir nå at L-serien kan redusere vannforbruket med opptil 90 prosent og kjemikaliebruken med opptil 50 prosent sammenlignet med konvensjonell sprøyting. I tidligere kommunikasjon har vanntallet vært oppgitt til opptil 80 prosent. Poenget for en kjøper er ikke å felle dom over marginene, men å be om måleoppsettet bak tallene: hvilken avling, hvilken dysetype, hvilken referansemetode.

Ellers er finansieringen verdt å notere. Selskapet hentet i vinter en runde oppgitt som 7 millioner euro i én rapportering og 8,2 millioner dollar i en annen, ledet av Vsquared Ventures med Day One Capital og Assembly Ventures med på laget. Pengene skal gå til produksjon, produktutvikling og distributørnett.

Sjekklisten før du kjøper tung arbeidsdrone

1. Start med klassemerkingen, ikke med spesifikasjonene. Selskapet oppgir CE-merking og FCC-samsvar, og at M-serien har EU-klasse C4 mens C-serien har C5. C5 henger sammen med standardscenarioene i den spesifikke kategorien, og det er nettopp koblingen mellom klassemerke og operasjonstype som avgjør hvilken godkjenning du trenger, ikke tankstørrelsen.

2. Regn med spesifikk kategori. Tunge sprøyte- og lastedroner ligger normalt langt over 25 kilo med full tank. Da er du ute av åpen kategori og inn i søknadsløp med SORA-vurdering og operatørgodkjenning fra Luftfartstilsynet. Sett av tid og budsjett til det arbeidet før du signerer en innkjøpsordre.

3. Husk at plantevernregelverket er en helt annen dør. Luftfartsgodkjenning gir deg ikke rett til å spre plantevernmidler. Spredning fra luftfartøy er i EU/EØS som hovedregel forbudt, med mulighet for dispensasjon, og det er Mattilsynet og plantevernmiddelregelverket som styrer dette. Avklar dette først, ellers kan du ende med en dyr drone du bare kan fly med vann i tanken.

4. Test ettermarkedet, ikke bare dronen. ABZ fremhever selv at europeisk produksjon, datasuverenitet og ettermarked er en del av pakken. Det er et løfte du kan måle: spør om garantert leveringstid på pumper, dyser og batterier til Norge, om det finnes nordisk servicepunkt, og hva et serviceopphold koster i nedetid.

5. Still konkrete spørsmål om data. «Datasuverenitet» betyr lite før du vet hvor flylogger, kartdata og sprøytejournaler lagres, om systemet kan kjøres uten skytilkobling, og om du kan eksportere rådata. For offentlige oppdrag og anbud er dette ofte avgjørende.

6. Ikke kjøp produksjonsplaner. Selskapet har uttalt at det nye anlegget etter hvert skal produsere opp mot 2 000 enheter i året. Be om skriftlig leveringsdato og kompensasjon ved forsinkelse, uansett hvor imponerende fabrikkhallen ser ut.

Administrerende direktør og medgründer Károly Ludvigh beskriver satsingen slik (oversatt fra engelsk): «Vi bygger ikke bare droner, men en europeisk plattform laget for samfunnskritiske sivile operasjoner, med full datasuverenitet og det ettermarkedsapparatet profesjonelle brukere trenger for å operere i stor skala.»

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

For norske operatører er dette først og fremst et signal om at det europeiske alternativet til kinesiske arbeidsdroner begynner å få reell volumkapasitet. Det er relevant for alle som har kjent på usikkerheten rundt leverandørvalg, eksportkontroll og innkjøpskrav i offentlige anbud. Samtidig er den norske flaskehalsen sjelden maskinvaren: det er godkjenningsløpet i den spesifikke kategorien, og for sprøyting i tillegg plantevernregelverket, som avgjør om et prosjekt lar seg gjennomføre. Vi har tidligere skrevet om ABZ Innovations vekst med europeiske sprøytedroner og om multispektrale droner for gjødsling og soppsprøyting, som ofte er et rimeligere første steg i landbruket. Skal du bytte ut eller utvide flåten, er det også verdt å lese hvordan du unngår leverandørfella ved flåtefornyelse. Priser på tunge arbeidsdroner settes i tilbud og ikke i butikk, så innhent flere tilbud. For forbruker- og prosumerdroner finner du oppdaterte norske priser på prisjakt.no.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.