Hjemmebygd soldrone fløy over fem timer uten batteri

Luke Bell og faren Mike fløy nylig en hjemmebygd soldrevet quadcopter i hele 5 timer, 2 minutter og 21 sekunder — drevet av sollys og nesten ingenting annet. Flygingen sies å være en uoffisiell utholdenhetsrekord for elektriske multirotorer, og endte først da Luke rett og slett ble for sliten og landet maskinen.

Bedriften ble omtalt av New Atlas — Drones, som beskriver hvordan far og sønn på nytt har flyttet grensene for hva en hjemmesnekret drone kan klare. For dem som husker navnet: Luke «Maximobell» Bell er ingen ukjent figur i DIY-miljøet. Han står bak Peregrine V4, en fullstendig 3D-printet quadcopter som ifølge suasnews.com sikret seg Guinness-rekorden for verdens raskeste drone med en toppfart på 657,59 km/t.

Fra fartsrekord til utholdenhetsrekord

Etter å ha jaget fart har Bell vendt blikket mot det stikk motsatte: maksimal effektivitet. suasnews.com forteller at han i en tidligere flyging nådde 3 timer, 31 minutter og 6 sekunder med en drivlinje bestående av T-MOTOR MN1005-motoren kombinert med G40\13.1-propeller på hele 40 tommer. Denne kombinasjonen er ikke en vanlig anbefaling fra T-MOTOR, men Bell fikk den til å fungere sømløst.

«T-MOTOR MN1005 er et eksepsjonelt stykke ingeniørkunst. Den leverer nok dreiemoment til å snurre de massive, svært effektive 40-tommers propellene samtidig som den holder seg lett,» uttalte Bell ifølge suasnews.com. Han fremhevet at motoren knapt ble varm etter den 3,5 timer lange flygingen — imponerende for en så krevende utholdenhetstest.

Vinden er den egentlige fienden

Veien hit har vært full av krasj. Som dronexl.co påpeker, slet en tidligere V2-versjon med å holde seg i luften i mer enn 2,5 minutter før den havarerte. Problemet var ikke først og fremst elektronikk, men fysikk: en quadrotor som forsøker å sveve nær bakken kjemper mot turbulens på to fronter samtidig.

dronexl.co setter dette i en større sammenheng. Solcelledrevne høyflyvere som Airbus Zephyr holder en utholdenhetsrekord på 64 dager i 75 000 fots høyde — nettopp fordi fastvingegeometri og stor høyde løser vindproblemet rent. Bell kan ikke konstruere bort vinden i Cape Town, men han kan velge en gård med trerekke som ly. Flyttingen til Stalenbos er talende: noen ganger er bedre geografi den eneste tilgjengelige løsningen.

Bell har også tatt i bruk avansert simuleringsverktøy. Ifølge dronexl.co brukte han AirShaper CFD-simuleringer for å sammenligne fem ulike armlengder før han landet på 800 mm som det mest effektive valget — samme arbeidsflyt han brukte for å vurdere panelplassering på den tidligere V2-modellen.

Hvorfor dette er relevant for norsk dronebransje

Solassistert flyging er ingen kuriositet for det norske markedet. Utholdenhet er den store flaskehalsen i nesten alle profesjonelle bruksområder — fra offshore-inspeksjon for Equinor og Aker BP, til lange søk- og redningsoppdrag og overvåking av kraftlinjer i grisgrendte strøk. Hver ekstra time i luften betyr færre batteribytter, færre landinger og lavere driftskostnad.

Samtidig viser Bells erfaring at solceller på små multirotorer fortsatt er begrenset av vær og bevegelse. dronexl.co peker på at russiske FPV-droner med solceller observert i Ukraina er bygget for stillestående bakhold — cellene forlenger ventetiden mens dronen står stille. Bevegelse er solenergiens fiende i liten skala.

Norsk kontekst

Denne rekorden har ingen direkte konsekvenser for norske dronepiloter — det er en privat DIY-bragd, ikke et kommersielt produkt eller en regelendring. Likevel illustrerer den en bredere trend som er svært relevant for norske aktører: jakten på lengre flytid og energieffektivitet.

For norske operatører som driver inspeksjon, kartlegging og overvåking i krevende terreng og vær, er begrensningene Bell støter på godt kjente. Norsk klima byr på mye av den samme vinden som plager prosjektet hans, og solassistert flyging vil naturlig nok yte dårligere i mørketiden enn på solrike breddegrader. Eksperimenter som dette mater likevel inn i et større utviklingsløp der både industri og forsvar søker droner som kan holde seg lenger i luften.

Den norske dronebransjen vokser raskt — for en oversikt over selskaper, produsenter og operatører, se vår komplette oversikt over norsk droneindustri. Og uansett hvor effektiv dronen din er, gjelder fortsatt norske droneregler for all flyging.

Faktaboks

  • Soldriven quadcopter (Luke og Mike Bell): Fløy i 5 timer, 2 minutter og 21 sekunder, beskrevet som uoffisiell utholdenhetsrekord for elektriske multirotorer.
  • Peregrine V4: 3D-printet quadcopter av Luke Bell som sikret Guinness-rekorden for verdens raskeste drone med toppfart 657,59 km/t.
  • Tidligere utholdenhetstest (Bell): Nådde 3 timer, 31 minutter og 6 sekunder med T-MOTOR MN1005-motor kombinert med 40-tommers G40\13.1-propeller.
  • Airbus Zephyr: Solcelledreven høyflyer med utholdenhetsrekord på 64 dager i 75 000 fots høyde.