Armin Only: showkonseptet som kom før droneshowene

Armin van Buuren annonserte verdensturneen Armin Only – Intense med stopp i blant annet New York, St. Petersburg, Toronto, Mexico City, Sydney og Johannesburg, etter to utsolgte kvelder i Ziggo Dome i Amsterdam. Pressemeldingen nevner teaterregi, roadmovie og seks timer lange DJ-sett, men ikke droner med ett eneste ord.

Den opprinnelige pressemeldingen fra PRWeb beskriver et show bygget rundt lys, scenografi og teaterregi. ALDA Events sto for konseptutviklingen, og teaterregissør Jos Thie og kreatør Sander Reneman ble hentet inn for å gi elektronisk dansemusikk en mer scenisk innpakning. To ukers prøveperiode og egne forhåndsvisninger for rundt 2 000 publikummere i Brabanthallen var en del av opplegget.

Et tidsbilde av arenashow før dronene

Det interessante for dronefolk er hva som ikke står i meldingen. Da denne turneen ble planlagt, besto verktøykassen for et storslått arenashow av lyskastere, LED-vegger, pyroteknikk og laser. Droneformasjoner var på det tidspunktet fortsatt et eksperiment på messer og enkeltarrangementer, ikke en standardvare i produksjonsbudsjettet.

I dag er bildet et annet. Store fornøyelsesparker og eventarrangører bruker droneflåter som en fast del av showet, slik vi har sett med Busch Gardens sin satsing på droneshow og Disneys Cascade of Lights med 379 droner i luft og på vann. Der Armin van Buuren og teamet hans måtte fortelle historien med scenografi og lys innendørs, kan dagens produsenter flytte deler av fortellingen ut i luftrommet.

Fra kuriositet til regulert bransje

Med utbredelsen har også reguleringen kommet. Droneshow er ikke lenger bare et kreativt valg, men en operasjon som krever risikovurdering, luftromstillatelse og kontroll på hvor publikum står. I USA har det til og med blitt en sikkerhetspolitisk diskusjon, der FCC har vurdert å klassifisere droneshow-teknologi i en strengere kategori.

Det illustrerer et poeng: teknologi som i 2013 ikke engang var verdt å nevne i en pressemelding, er i dag så kraftig at myndigheter diskuterer eksportkontroll og frekvensbruk rundt den. Utviklingstakten i denne bransjen er brutal, og det gjelder både på scenen og i regelverket.

Hva slags droner brukes egentlig?

Dronene i et koreografert show er som regel spesialbygde lettvektere med LED-moduler, sentral flåtestyring og posisjonering via RTK-GNSS. De har lite til felles med kameradroner du kjøper i butikk. Skal du selv filme konsert eller festival utendørs, er det kamerabaserte forbrukerdroner som er aktuelle, og da anbefaler vi å sjekke dagspris på prisjakt.no før kjøp. Men husk at flyging over folkemengder er en helt egen problemstilling.

Norsk kontekst

Denne saken har ingen direkte konsekvenser for norske dronepiloter. Armin Only – Intense var en turné uten dronekomponent, og pressemeldingen er et historisk dokument mer enn en nyhet. Likevel illustrerer den en trend som er høyst relevant her hjemme: underholdningsbransjen har på drøyt ti år gått fra å ignorere droner til å gjøre dem til en bærebjelke i store produksjoner.

For norske operatører er hovedpoenget at showflyging aldri er en hobbyaktivitet. Flyging over eller nær folkemengder faller utenfor åpen kategori, og krever operasjonstillatelse i spesifikk kategori med SORA-basert risikovurdering fra Luftfartstilsynet. I praksis betyr det dokumentert operasjonsmanual, kompetansekrav til fjernpilotene og avklaring av luftrom med Avinor der det er aktuelt. Legger man til norsk vær, kort vinterdagslys og krav om sikkerhetssoner, blir terskelen høyere enn i mange andre land. Vil du inn i dette segmentet, er veien å gå via spesifikk kategori, ikke via en oppgradert hobbydrone.