Amerikanske etterretningstjenester ber industrien om noe de aldri har spurt om før: Kan en dronmotor vokses frem i stedet for å maskineres, og kan den forsvinne etter at oppdraget er over? Intelligence Advanced Research Projects Activity (IARPA) publiserte en forespørsel om informasjon som kan revolusjonere hvordan militære droner opererer.
IARPA publiserte RFI IARPA-RFI-26-01 den 20. april 2026, hvor de søker informasjon om bio-deriverte materialer til forgengelige dronmotorsystemer. Svarer må leveres innen 15. mai. Nyheten ble først rapportert av DroneXL.
Fra flyskrog til motor — et teknologisk sprang
Forespørselen retter seg mot turbiner, motorer og motorkomponenter som kan brytes ned gjennom miljømessige utløsere utover ultrafiolett lys eller vanneksponering. Dette er en direkte innrømmelse av at forrige generasjon av forsvinnende drone-programmer stoppet ved flyskroget. IARPA vil nå at delene som faktisk genererer fremdrift også skal forsvinne.
Etterretningsorganisasjonen har satt konkrete overlevelsesgrenser som respondentene må adressere: driftstemperaturer over 500 grader Celsius og mekanisk stress over 100 megapascal. Dette er reelle turbiner- og elektromotortall, ikke laboratorietester.
Biologiske materialer møter ekstreme krav
Listen over kandidatmaterialer er fascinerende. IARPA nevner strukturelle proteiner som silke og kollagen, polysakkaridet som kitin og cellulose, mycelium-baserte kompositter, bio-akrylater og bio-derivert keramikk. Genetisk modifiserte strukturelle proteiner med skreddersydde mekaniske egenskaper og enzymatisk følsomme polymerer med programmerbare nedbrytningstakter er spesielt interessante.
Nedbrytningstriggerene IARPA spør etter er også avslørende. De ønsker mekanismer som reagerer på enzymatisk aktivitet, mikrobiell påvirkning eller oksidasjon. En motor som kun brytes ned under direkte sollys er ubrukelig inne i et skogtredekke eller en kollapset bygning.
Lærdommer fra ICARUS-programmet
Forgjengeren til dette arbeidet er DARPAs ICARUS-program (Inbound, Controlled, Air-Releasable, Unrecoverable Systems), som ble lansert i 2015 med 8 millioner dollar over 26 måneder. ICARUS viste at strukturelle dronekomponenter kunne bygges fra ultrafiolett-utløste fotopolymerer, men stoppet ved flyskroget.
Den nye forespørselen representerer et stort teknologisk sprang. Mens tidligere programmer fokuserte på å få droner til å forsvinne, vil IARPA nå at selve motorene skal være biologisk nedbrytbare. Dette kan åpne for operasjoner hvor militære droner ikke etterlater seg spor.
Hva betyr dette for norske dronepiloter?
Selv om denne teknologien først og fremst er rettet mot militære og etterretningsoperasjoner, kan gjennombruddet innen biodegraderbare dronkomponenter få ringvirkninger for sivile anvendelser. Miljøvennlige droner som bryter seg ned naturlig kan bli relevant for forskningsoppdrag i sårbare økosystemer eller situasjoner hvor gjenfinning av dronen er umulig.
For norske myndigheter, som nylig har bevilget 300 millioner kroner til politiets dronebruk, kan denne teknologien på sikt bli aktuell for spesielle operasjoner hvor diskresjon er avgjørende.
Kilde: DroneXL