USDOT lover 9 millioner dollar etter DJI-forbudet

Det amerikanske transportdepartementet USDOT har varslet 9 millioner dollar i tilskudd til offentlige etater som vil inspisere broer, dammer og veier med droner. Pengene skal fordeles på rundt fem tildelinger, og kommer over åtte måneder etter at føderale midler ble stengt for kinesiskproduserte droner.

Utlysningen ligger på Grants.gov som mulighet DOT-HASS-FY26-DIIG, nå i sin tredje revisjon etter en oppdatering 28. juli. Varslet kunngjøringsdato er 15. september 2026, med søknadsfrist 15. november. USDOT anslår rundt fem tildelinger i spennet 500 000 dollar til hele potten på 9 millioner (Kilde). Programmet heter Drone Infrastructure Inspection Grants, forkortet DIIG, og ble opprettet av Kongressen gjennom FAA Reauthorization Act i 2024.

Fem tildelinger mot femti delstater

Søkerkretsen er avgrenset til offentlige aktører: delstatsmyndigheter, fylker, byer og kommuner, føderalt anerkjente urfolksmyndigheter, regionale planmyndigheter og konsortier av disse. Private selskaper, ideelle organisasjoner og universiteter kan ikke søke selv, men kan delta som leverandører eller underleverandører til en kvalifisert offentlig søker.

Den føderale andelen er begrenset til 50 prosent av totale prosjektkostnader. En hovedsøker kan be skriftlig om inntil 75 prosent, men må da dokumentere at den ekstra støtten er nødvendig for å utnytte tilskuddet fullt ut. Med standard egenandel utløser 9 millioner dollar altså rundt 18 millioner dollar i samlet prosjektverdi, fordelt over hele USA.

To felt i utlysningen står tomme, og det er verdt å merke seg: anslått tildelingsdato og anslått prosjektstart. Etater som skal bygge budsjetter for neste regnskapsår rundt disse pengene, har altså en innleveringsfrist og lite annet. Samtidig er taket for én enkelt tildeling lik hele programmet, noe som i teorien betyr at én søker kan absorbere alt.

Regnestykket som ikke går opp

Bakgrunnen for at delstatene har presset på for å få pengene frigitt, handner i praksis lite om broer. Siden 22. desember 2025 kan ikke føderale midler brukes til å kjøpe, drifte eller vedlikeholde kinesiskproduserte droner. Delstatenes veimyndigheter våknet den morgenen med droneflåter på bakken og ingen budsjettpost til å erstatte dem.

Kenji Sugahara, direktør i Oregon Department of Aviation, gjorde kolleger i delstats- og lokalforvaltningen oppmerksom på utlysningen via LinkedIn, og omtalte den som en delvis løsning. «We’ve been pushing for a larger appropriation but this is a great start!» skrev han, og la til at midlene vil dempe noe av effekten fra OMB-memoet. Oregon har tidligere gjort seg bemerket ved å dele gratis dronemaler med andre offentlige etater.

Størrelsesforholdet er det interessante. I Florida, en av de første delstatene som forbød DJI-droner for delstatlige og lokale etater, omtalte Tampa Bay Times på redaksjonell plass beslutningen som å «sette politidroner for 200 millioner dollar på bakken». Det tallet gjelder én delstat. DIIG-potten på 9 millioner dollar skal dekke hele landet, og bare halvparten av prosjektkostnadene.

Driftssikkerhet blir det egentlige stridsspørsmålet

Diskusjonen i USA har gradvis flyttet seg fra pris til ytelse. Politiførstebetjent David Cruz i Orlando-politiet uttalte til Miami Herald at etaten i løpet av halvannet år opplevde fem tilfeller der produsenter på listen over godkjente amerikanske alternativer sviktet, mot ingen for DJI. Han knyttet dette direkte til risiko for både betjenter og publikum når droner faller ned.

Kaptein Kyle Nordfors i Weber County Sheriff’s Office i Utah har advart om at tvungen overgang til svakere amerikanskproduserte droner vil føre til tragedier som kunne vært unngått. DJI har på sin side anslått at kinesiske droner utgjør mellom 80 og 95 prosent av alle operative droner i offentlig sektor i mange delstater, og i Missouri er tallet anslått til rundt 90 prosent under foreslått lovgivning. Anslagene kommer fra ulike aktører med ulike interesser, og bør leses som størrelsesordener, ikke presise mål.

Det som likevel står igjen, er et strukturelt poeng: et forbud kan innføres over natten, mens en fungerende erstatningsflåte tar år å bygge. Tilskuddsprogrammer som DIIG kommer i etterkant, i mindre skala, og med krav om egenandel og søknadsarbeid som mange små etater ikke har kapasitet til.

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

Norge har ingen tilsvarende lovgivning. Norske droneoperatører, både i privat og offentlig sektor, kan fortsatt kjøpe og bruke kinesiskproduserte droner, og regelverket styres av EASAs rammeverk med Luftfartstilsynets nasjonale tilpasninger. Der handler kravene om vektklasser, C-merking, operasjonskategori og kompetanse, ikke om produsentens nasjonalitet.

Men saken har overføringsverdi på to punkter. Det første er leverandørrisiko: norske etater og bedrifter som bygger hele arbeidsflyten rundt ett økosystem, gjør seg sårbare for endringer de ikke kontrollerer, enten det er sanksjoner, eksportrestriksjoner eller tilbaketrekning av modeller fra markedet. Vi har tidligere skrevet om hvordan man kan unngå DJI-fella når dronefloten skal fornyes.

Det andre er at sikkerhetspolitikk i økende grad blir en innkjøpsfaktor også i Europa, blant annet gjennom NATO-samarbeid og nasjonale beredskapsvurderinger. Skulle liknende begrensninger dukke opp på europeisk side, viser det amerikanske eksempelet hva som skjer når forbudet kommer først og finansieringen etterpå. Skal du prissjekke alternativer i det norske markedet, bruk prisjakt.no.