En radar på størrelse med en laptop som kan oppdage en drone på fem kilometers avstand er nå kjernen i et 490 millioner dollar stort forsvarsprogram. Samtidig vokser det frem en hel industri av billige akustiske sensorer inspirert av Ukrainas improviserte lyttestasjoner — og gapet mellom de to tilnærmingene forteller alt om hvor vanskelig det er å stoppe små, billige droner.
Ifølge DroneXL bekreftet Echodyne i april at selskapets EchoShield-radar er hjertet i Trust Automations Small-Unmanned Air Defense System — en plattform bygget rundt en kontrakt som løper til august 2030. Echodyne holder til i Kirkland, Washington, og har ifølge unmannedairspace.info utviklet EchoShield som en avansert, programvaredefinert multimisjonsradar basert på selskapets proprietære MESA-teknologi (metamaterials electronically scanned array).
Radaren som lærte å se det den pleide å ignorere
Problemet med tradisjonelt luftvernsradar er at det ble designet for å fange opp bemannede fly og missiler — ikke droner som koster noen hundre dollar og flyr lavt og sakte. Filteret som fjernet fugler fra radarbildet, fjernet også FPV-droner. Echodyne hevder å ha løst dette diskrimineringsproblemet uten kostnadene ved et fullskala militært radarsystem.
Ifølge unmannedairspace.info kan EchoShield spore opptil 100 mål simultant med 0,5 meters målseparasjon, og systemet er designet for å fungere i tette urbane miljøer. Radaren kombinerer elektronisk stråleforming og dynamisk bølgeformsyntese i sanntid for å levere sub-graders sporingsøyaktighet. Northrop Grumman tok en minoritetsandel i selskapet allerede i 2022, med fokus nettopp på motdrone-applikasjoner.
Ukraina skapte en ny produktkategori
I den andre enden av prisskalaen vokser det frem noe helt annet. DroneXL har fulgt utviklingen siden februar 2024, da Ukraina begynte å koble mikrofoner til feltene sine for å høre innkommende Shahed-droner. Det som startet som en improvisert krigsløsning, er nå blitt en kommersiell produktkategori.
En firemanns startup grunnlagt av studenter ved University of Toronto har ifølge DroneXL utviklet et system som sender uhørbar ultralyd mot skjulte droner og tvinger dem til å «pipe» — noe som avslører posisjonen deres. Tilnærmingen er radikal annerledes enn Echosynes radarstrategi, men begge adresserer det samme grunnleggende problemet: at billige droner har slått hull i luftovervåkingen over flyplasser, fengsler og frontlinjer.
The Economist omtalte nylig begge tilnærmingene i en gjennomgang av feltet, og konklusjonen er at markedet nå splittes tydelig i to leire — de som redesigner radar for å se det den pleide å ignorere, og de som gir opp radar helt og lytter seg frem i stedet.
Citadel og det bredere markedet
Echodyne og de akustiske startupene er ikke alene. Som suasnews.com har rapportert, har selskaper som Citadel Defense lenge levert AI-drevne motdrone-løsninger til det amerikanske forsvaret — inkludert US Special Forces, Army, Navy og Department of Homeland Security. Citadels Titan-teknologi er allerede i operativ bruk hos dusinvis av kunder, og selskapet fikk en kontrakt på 5 millioner dollar fra det amerikanske forsvarsdepartementet tilbake i 2021. Det illustrerer at dette markedet har vokst jevnt og trutt lenge før Ukraina satte fart på utviklingen.
Felles for alle aktørene er at de konkurrerer om å løse et problem som bare blir mer presserende: droner er blitt billige nok til at hvem som helst kan skaffe seg dem, men luftforsvaret ble ikke bygget for å håndtere trusler til noen hundre dollar per stykk. Det gjør at grensen mellom cyberforsvar og droneforsvar viskes ut, og at bare en liten andel av droneangrepene faktisk stoppes selv med moderne systemer.
Norsk kontekst
Echodyne-kontrakten og de akustiske startupene har ingen direkte konsekvenser for norske hobbypiloter eller kommersielle droneoperatører. Men historien illustrerer en bredere trend som er høyst relevant for Norge: det er ikke lenger nok å regulere hvem som får fly drone — myndighetene og forsvaret må også investere tungt i å oppdage og nøytralisere droner som flyr uten tillatelse.
Norge har allerede sett dette problemet på nært hold. Hver tredje drone i forbudssoner er uautorisert, og det er nettopp den typen lavtflygende, billige trusler som verken tradisjonelt radar eller eksisterende regelverk er godt nok rustet til å håndtere. Utviklingen i USA — fra 490 millioner dollar radarsystemer til ultralydbaserte startups — viser at det ikke finnes én enkel løsning, og at teknologikappløpet mellom droner og motdrone-systemer er langt fra over. For norske dronepiloter er den viktigste lærdommen at økt overvåkningsinfrastruktur sannsynligvis vil prege regelverket fremover, særlig rundt kritisk infrastruktur og militære områder.
Kilde: DroneXL