Flying Lion tilbyr fjernpiloter på abonnement til nødetatene

Flying Lion, et californisk droneselskap grunnlagt i 2014, lanserer en tjeneste der politi og sikkerhetsselskaper kan leie inn trente fjernpiloter i stedet for å ansette egne. Selskapet oppgir at det har støttet over 120 000 flyginger, og at tjenesten er plattformuavhengig: den er ikke låst til én droneprodusent, dock eller flysoftware.

Nyheten om Flying Lion sin nye Remote Staffing Service handler mindre om teknologi og mer om et problem de fleste droneprogrammer støter på før eller siden: bemanning. Å bygge et Drone as First Responder-program (DFR), der en drone sendes ut automatisk i det et nødanrop kommer inn, er én ting. Å holde det bemannet 24 timer i døgnet, 365 dager i året, er en helt annen øvelse.

Piloter på vakt, ikke på lønningslista

Konseptet er enkelt: Flying Lion kombinerer sin egen programvare for pilothåndtering med et nettverk av trente fjernpiloter som kan overta et oppdrag når forespørselen kommer inn. Ifølge selskapet kan pilotene enten sitte fysisk sammen med etatens folk i et Real-Time Crime Center eller et sikkerhetsoperasjonssenter, eller løse oppdraget fra Flying Lions eget operasjonssenter.

For etater som krever politifaglig bakgrunn, kan selskapet stille med tjenestegjørende eller nylig pensjonerte politifolk som fjernpiloter. Bemanningen kan settes opp som faste vakter eller som ren on-demand-kapasitet, og selskapet oppgir at tjenesten også kan dekke operasjoner på tvers av jurisdiksjoner og mellom flere etater.

«Vårt team kan støtte praktisk talt enhver kombinasjon av maskinvare og programvare en etat velger å bruke», sier grunnlegger og president Barry Brennan i Flying Lion. Han peker på at fjernpilotene kan være «i cockpiten» og levere luftstøtte i løpet av minutter, uansett om flygingen utløses automatisk eller bestilles manuelt.

Programvaren er egentlig hovedpoenget

Det er lett å lese dette som ren innleie av arbeidskraft, men den interessante delen er applikasjonspakken rundt. Flying Lion oppgir at systemet håndterer hele livsløpet til et oppdrag: utsending av flyging, sporing av utfallet av hendelsen, løpende kommunikasjon med operatørsentral og vaktleder, luftromsovervåking under BVLOS-operasjoner og automatisk generering av rapporter ved endt vakt.

Det er nettopp dette dokumentasjonssporet som gjør modellen mulig i det hele tatt. En innleid fjernpilot uten et revisjonsspor er et compliance-mareritt; en innleid fjernpilot med tidsstemplet logg over hvem som fløy hva, når og på hvilken beslutning, er noe helt annet. Selskapet driver fra før med regulatorisk rådgivning mot FAA, opplæring, installasjon og vedlikehold av docker, samt utleie av utstyr, så tjenesten føyer seg inn i en bredere «alt du trenger for å drive droneprogram»-portefølje.

Bemanning er den nye flaskehalsen

DFR-bølgen i USA har flyttet flaskehalsen. For fem år siden var problemet maskinvare og dispensasjoner. Nå er dockene på plass, BVLOS-godkjenningene kommer stadig lettere, og da står man igjen med det banale spørsmålet: hvem sitter faktisk foran skjermen klokka 03.40 en tirsdag?

Vi har sett samme utvikling i andre deler av bransjen. Aktører som BRINC bygger samlede driftsplattformer for nødetatene, og debatten om hvilke droner som egner seg til DFR handler i praksis om driftsøkonomi like mye som om fysikk. Fjernpiloter som tjeneste er den logiske neste brikken: hvis dronen kan flys fra hvor som helst, hvorfor skal pilotressursen være låst til én kommune?

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

Tjenesten er amerikansk og har ingen direkte konsekvenser for norske droneoperatører i dag. Men modellen er høyst relevant, for det er samme bemanningsproblem som melder seg her hjemme når politi, brannvesen og beredskapsaktører går fra prosjekt til drift.

Det springende punktet i Europa er ansvarsfordelingen. Under EU-forordning 2019/947, som Norge følger via EØS, er det UAS-operatøren som sitter med ansvaret for at operasjonen gjennomføres i tråd med godkjenningen, og fjernpiloten må ha dokumentert kompetanse for den aktuelle operasjonen. Å leie inn en fjernpilot flytter ikke dette ansvaret over til leverandøren automatisk. For BVLOS-operasjoner i spesifikk kategori må bemanning, opplæring og prosedyrer være beskrevet i operasjonsmanualen og i den godkjente SORA-vurderingen – en innleid pilotpool må altså inn i papirene, ikke bare i vaktlista.

Frode i Droneavisa har fulgt norsk dronebransje siden 2021, og hovedinntrykket er at det er nettopp driftskontinuiteten, ikke teknologien, som stopper norske beredskapsprogrammer. Skal noen kopiere denne modellen i Norge, blir spørsmålet til Luftfartstilsynet raskt: hvor mange operatører kan én fjernpilot være «fjernpilot» for samtidig?

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.