Spesifikk kategori og STS: Slik blir du STS-pilot i Norge (2026)

Flere og flere norske dronepiloter støter på grensene for åpen kategori. Kanskje skal du fly utenfor synsrekkevidde, nærmere folk enn A2 tillater, eller med tyngre utstyr på oppdrag. Da havner du i spesifikk kategori, og den enkleste veien inn for de fleste er et standardscenario (STS). Denne guiden forklarer hva spesifikk kategori er, hva STS-01 og STS-02 dekker, og nøyaktig hva som kreves for å bli STS-pilot i Norge.

Er du fortsatt i åpen kategori (A1/A3 eller A2)? Da er guiden vår om droneeksamen riktig sted å starte. Alle tre trinnene, fra A1/A3 til STS, finner du samlet i Lær å fly drone.

Kort fasit: spesifikk kategori og STS (2026)

• Hva er spesifikk kategori? Kategorien for droneoperasjoner med høyere risiko som faller utenfor åpen kategori, for eksempel BVLOS-flyging eller flyging nær uinvolverte personer utenfor A2-rammene.
• Hva er STS? Ferdigdefinerte standardscenarioer (STS-01 og STS-02) der du slipper full søknad. Du sender en deklarasjon til Luftfartstilsynet og kan starte når du får kvittering på at den er mottatt og fullstendig.
• Hva kreves av piloten? Bevis på gjennomført praktisk opplæring hos droneskole, og bestått STS-eksamen på en av Statens vegvesens trafikkstasjoner: 40 spørsmål, minst 30 riktige.
• Har du A2 fra før? Da kan du ta en kortere STS-prøve med 30 spørsmål (minst 23 riktige). Og motsatt: bestått STS-eksamen dekker også A2-kravene.
• Hva kreves av operatøren? Operasjonsmanual, forsikring og deklarasjon via skjema NF-1172. Dronen må være C5-merket (STS-01) eller C6-merket (STS-02) og ha fjernidentifikasjon.

Offisiell kilde: Luftfartstilsynets droneregler.

Over hvilken høyde må man ha godkjenning for spesifikk kategori?

Grensen går ved 120 meter. I åpen kategori skal dronen holdes innenfor 120 meter fra nærmeste punkt på jordoverflaten. Skal du systematisk høyere enn det, havner operasjonen i spesifikk kategori, med risikovurdering og tillatelse eller deklarasjon til Luftfartstilsynet.

Merk formuleringen «nærmeste punkt på jordoverflaten». Høyden måles under dronen, ikke under deg. Flyr du langs en stigende fjellside, følger grensen terrenget oppover. Flyr du ut over kanten, må du ned.

Regelverket har ett unntak som holder deg i åpen kategori: flyr du innenfor 50 meter horisontal avstand fra en kunstig hindring som er høyere enn 105 meter, kan maksimal høyde økes til 15 meter over hindringens topp – men bare på forespørsel fra den som er ansvarlig for hindringen. Det er dette unntaket som gjør inspeksjon av vindturbiner, kraftmaster og høye bygg mulig uten å gå veien om spesifikk kategori. Det er ikke et fribrev til å fly høyt i nærheten av en mast.

Kravet er hentet fra UAS.OPEN.010 i EU-forordning 2019/947: «the unmanned aircraft shall be maintained within 120 metres from the closest point of the surface of the earth», og unntaket: «the maximum height of the UAS operation may be increased up to 15 metres above the height of the obstacle at the request of the entity responsible for the obstacle».

Høyde er uansett bare halve bildet. Luftrommet er den andre halvparten, og nærhet til lufthavn trumfer enhver høydebetraktning. Vi har skrevet mer utfyllende om unntakene i saken om hvordan du lovlig kan fly høyere enn 120 meter, og om hvor du kan sjekke sonene i oversikten over dronekart i Norge.

Åpen, spesifikk eller sertifisert: hvor havner du?

Det europeiske droneregelverket deler all droneflyging i tre kategorier etter risiko. Vi har forklart kategoriene og underkategoriene A1, A2 og A3 i regelguiden vår, men kort oppsummert:

• Åpen kategori: Lavrisiko-operasjoner med droner under 25 kg, innenfor synsrekkevidde, maks 120 meter over bakken og aldri over folkemengder. Her holder det med A1/A3- eller A2-kompetansebevis.
• Spesifikk kategori: Operasjoner med høyere risiko som faller utenfor rammene over. Krever tillatelse, deklarasjon eller LUC hos Luftfartstilsynet.
• Sertifisert kategori: Høyrisiko-operasjoner sammenlignbare med bemannet luftfart, for eksempel frakt av personer. Krever sertifisert drone og dronelisens.

Tommelfingerregelen: Kan du ikke gjennomføre operasjonen innenfor de faste rammene i åpen kategori, må du inn i spesifikk kategori. Typiske eksempler er BVLOS-flyging (utenfor synsrekkevidde), flyging i befolkede områder med drone over A2-grensene, og droner over 25 kg.

Tre veier inn i spesifikk kategori

Regelverket åpner for tre måter å operere i spesifikk kategori på:

1. Operasjonstillatelse (SORA eller PDRA)

Du beskriver operasjonen, dronen og pilotkompetansen, og gjennomfører en risikovurdering etter SORA-metodikken (Specific Operation Risk Assessment). Luftfartstilsynet vurderer søknaden og kan gi tillatelse til den konkrete operasjonstypen. For noen vanlige operasjonstyper finnes ferdigdefinerte risikovurderinger (PDRA) som forenkler søknaden noe.

Dette er den mest fleksible, men også mest krevende veien. Fagfolk har pekt på at SORA-prosessen kan bli tung for små aktører, noe vi har skrevet om i Er dronereglene blitt så kompliserte at de virker mot sin hensikt?

2. Deklarere et standardscenario (STS)

For de vanligste operasjonstypene utenfor åpen kategori har EASA definert standardscenarioer med ferdig risikovurdering og faste krav til drone, pilot og gjennomføring. Følger du scenarioet, trenger du ikke søke: du deklarerer til Luftfartstilsynet med skjema NF-1172 og venter på kvittering om at deklarasjonen er mottatt og fullstendig. Dette er den raskeste veien inn for de fleste, og resten av denne guiden handler om nettopp STS.

3. Light UAS Operator Certificate (LUC)

Større og erfarne operatører kan søke om LUC, som gir organisasjonen fullmakt til å godkjenne egne operasjoner. Søknadsprosessen er omfattende og mest aktuell for profesjonelle miljøer med mange oppdrag.

STS-01 og STS-02 forklart

Det finnes foreløpig to publiserte standardscenarioer:

Et «kontrollert bakkeområde» betyr at operatøren har kontroll på at ingen uinvolverte personer oppholder seg i området dronen kan treffe hvis noe går galt. I praksis er STS-01 aktuelt for inspeksjon og filming på avgrensede områder, mens STS-02 åpner for BVLOS-oppdrag som linjeinspeksjon og kartlegging i tynt befolkede strøk.

Merk at alle droner i spesifikk kategori må ha fjernidentifikasjon (Remote ID) aktivert.

Planlegger du BVLOS-flyging, bør du også vite hvordan NOTAM fungerer og når du selv må utstede en. Det står i guiden til å sjekke NOTAM.

Slik blir du STS-pilot: steg for steg

1. Gjennomfør praktisk opplæring hos en droneskole. Du må ha bevis på gjennomført praktisk flygetrening for det aktuelle scenarioet. Luftfartstilsynet har en liste over skoler som har deklarert for STS-opplæring.
2. Bestå STS-eksamen på trafikkstasjonen. Teoriprøven tas hos Statens vegvesen, på samme måte som A2-eksamen. Detaljene står i neste avsnitt.
3. Få operatørkravene på plass. Operasjonsmanual (etter Appendix 5 i EASAs Easy Access Rules for Unmanned Aircraft Systems) og ansvarsforsikring som dekker operasjonen.
4. Send deklarasjon til Luftfartstilsynet. Bruk skjema NF-1172 (deklarasjon av standardscenario). Det er alltid en operasjonstype som deklareres, og en operatør kan deklarere flere.
5. Vent på kvittering. Når Luftfartstilsynet bekrefter at deklarasjonen er mottatt og fullstendig, kan du operere i henhold til scenarioet.

STS-eksamen på trafikkstasjonen

STS-eksamen må tas på en av Statens vegvesens trafikkstasjoner, akkurat som A2-eksamen. Prøven har 40 spørsmål, og du må ha minst 30 riktige for å bestå.

Har du allerede bestått A2-eksamen, kan du velge en kortere variant som hopper over stoffet A2 allerede dekker: 30 spørsmål med krav om minst 23 riktige. Be om prøven «Utvidelse av A2 til STS» (kode DRONEA2STS) når du bestiller eller møter opp. Den fulle prøven heter «Drone standard scenario» (kode DRONESTS). Si tydelig fra i skranken hvilken prøve du skal ha, så du får riktig sett.

En praktisk bonus: bestått STS-eksamen dekker også kravene til A2. Du trenger altså ikke ta A2-eksamen separat hvis du har STS. Kompetansebeviset er gyldig i 5 år, som de øvrige dronebevisene.

Pensummessig bygger STS videre på teorien fra A1/A3 og A2, med tillegg om blant annet operasjonsmanual, kontrollerte bakkeområder og BVLOS-prosedyrer. Et solid A2-grunnlag er derfor den beste starten. Øver du til A1/A3 eller A2, dekker DroneLappen hele det pensumet. Til STS-prøven har appen 93 egne spørsmål med forklaring på hvert svar. Se tre av dem med svar. A1/A3-delen er gratis, mens A2 og STS ligger i full tilgang, som koster 349 kr for 12 måneder. Nyheten om STS-øvingen og gratis A1/A3 leser du i Nytt for dronepiloter: øv til STS-prøven, A1/A3 er gratis.

Hva koster det?

Regn med tre kostnadsposter på pilotsiden og en på operatørsiden:

• Praktisk opplæring: Prisen varierer mellom droneskolene, avhengig av scenario og omfang. Innhent gjerne tilbud fra flere.
• STS-eksamen: Eksamensgebyr betales til Statens vegvesen. Til sammenligning kostet A2-eksamen 970 kr på trafikkstasjon våren 2026. Sjekk vegvesen.no for gjeldende pris på STS-prøven.
• Forsikring: Ansvarsforsikring tilpasset operasjonen er obligatorisk.
• Gebyr til Luftfartstilsynet: Operatører i spesifikk kategori betaler gebyr etter regning og årsgebyr i henhold til gebyrforskriften.

Ofte stilte spørsmål om spesifikk kategori og STS

Trenger jeg STS hvis jeg bare flyr hobby?

Nesten aldri. Hobbyflyging skjer i praksis alltid i åpen kategori. Spesifikk kategori blir aktuelt når du skal fly BVLOS, nærmere folk enn A2-reglene tillater, eller med tyngre droner på profesjonelle oppdrag.

Hva er forskjellen på STS og PDRA?

Begge er ferdigdefinerte rammer for vanlige operasjonstyper. Forskjellen er prosessen: Et STS deklareres (du melder fra og venter kun på kvittering), mens en PDRA er grunnlag for en søknad om operasjonstillatelse som Luftfartstilsynet må behandle og godkjenne. Begge begrepene er forklart i droneordlisten.

Kan jeg ta STS-eksamen uten praktisk opplæring?

Du kan ta teoriprøven når du vil, men for å fly i STS må du ha både bestått eksamen og bevis på gjennomført praktisk opplæring for det aktuelle scenarioet, i tillegg til operatørkravene (operasjonsmanual, forsikring og deklarasjon).

Dekker STS-eksamen A2?

Ja. Bestått STS-eksamen dekker også kravene til A2, så du trenger ikke eget A2-sertifikat. Og har du A2 fra før, kan du ta den kortere STS-varianten med 30 spørsmål.

Hvilken drone trenger jeg for STS?

STS-01 krever C5-merket drone, STS-02 krever C6-merket. Vanlige forbrukerdroner (C0/C1/C2) kvalifiserer ikke. For enkelte proffmodeller, som DJI Matrice 350, finnes det C5-tilbehørssett fra tredjeparter som er listet hos EASA. Sjekk hva som gjelder for din drone før du kjøper.

Hvor lenge gjelder en STS-deklarasjon?

En STS-deklarasjon gjelder i 2 år. Etter det må operatøren sende inn en ny deklarasjon for å fortsette å fly på STS. Husk også at kompetansebeviset ditt (STS) må fornyes hvert femte år, og at operatøren betaler årsgebyr til Luftfartstilsynet.

Kilder

• Luftfartstilsynet: Droneregler (spesifikk kategori, STS og STS-eksamen)
• EASA: Standard Scenarios (STS)
• Statens vegvesen: Droneeksamen på trafikkstasjon

Denne guiden ble til etter spørsmål fra leserne våre på Facebook. Har du spørsmål om droneregler du vil ha svar på? Legg igjen en kommentar eller send oss en melding.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.