NATO og Ukraina åpner felles pott mot droner

NATO og Ukrainas forsvarsdepartement har åpnet søknadene til UNITE-Brave NATO, det første felles innovasjonsprogrammet mellom Ukraina og alliansen. Første utlysning prioriterer counter-UAS og luftvern, med opptil 500 000 euro per partner i felles prosjekter — og en uttalt ambisjon om å skalere til 50 millioner euro. (Kilde)

Fem teknologiområder i første runde

Programmet koordineres av innovasjonsklyngen Brave1 på ukrainsk side, mens NATO Communications and Information Agency (NCIA) kjører den første utlysningen for alliansen. Ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet må søkerlagene bestå av minst ett ukrainsk selskap og ett selskap fra et NATO-land — og den ukrainske partneren sender inn søknaden på begges vegne.

De prioriterte områdene er aktive beskyttelsessystemer mot FPV-droner, rimelige mottiltak mot Shahed-typer, elektromagnetisk støtte til signaletterretning (SIGINT), elektromagnetisk angrep mot FPV-droner og høydeplattformer. Prosjektene skal løftes til teknologisk modenhetsnivå TRL 8, og alle utvalgte løsninger må gjennom obligatorisk validering via plattformen TEST in UKRAINE. Administrasjonen skjer for første gang gjennom den ukrainske anskaffelsesplattformen Prozorro.

Ulike tall på rammen — og på tidslinjen

Her spriker rapporteringen noe: den ene fremstillingen oppgir opptil 250 000 eller 500 000 euro per partner i et fellesprosjekt, mens den andre omtaler maksimalt én million euro per tildeling og en samlet førsterunde på rundt 10 millioner euro. Det er også ulike datoer i sirkulasjon for søknadsfrist og offisiell kunngjøring. Poenget står likevel: NATO-midlene er begrenset til ikke-dødelig teknologi, og resultatene skal etter planen vises fram på NATO-Ukraine Defence Innovators Forum i Vilnius i juni 2026. Aktørene selv oppgir at rammen kan vokse til 50 millioner euro dersom pilotrunden fungerer.

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

For sivile dronepiloter i Norge har utlysningen ingen direkte konsekvenser — dette er forsvarsanskaffelser, ikke regelverk fra EASA eller Luftfartstilsynet. Men for norsk droneindustri er det verdt å merke seg: Norge er NATO-medlem, og norske selskaper innen sensorikk, radar, elektronisk krigføring og batteri/fremdrift er i prinsippet kvalifiserte partnere så lenge de finner en ukrainsk medsøker.

Bredere illustrerer programmet en trend vi har dekket flere ganger: counter-UAS er i ferd med å bli en egen industrigren, og kompetansen flyter nå fra slagmarken inn i NATOs anskaffelseskjeder. Det får ringvirkninger også sivilt, blant annet i debatten om dronedeteksjon rundt norske lufthavner og i vurderingen av hvor effektive dagens mottiltak faktisk er. Teknologi som utvikles for å stoppe FPV-droner og Shahed-typer, ender ofte opp som sensorer og systemer for beskyttelse av kritisk infrastruktur — inkludert offshoreanlegg og kraftforsyning.