Thales og Kelly Hills bygger BVLOS-nett for landbruk i Kansas

Thales og Kelly Hills Unmanned Systems etablerer et nettverk for droneflyging utenfor synsrekkevidde (BVLOS) i den amerikanske delstaten Kansas, rettet mot landbruket. Prosjektet er finansiert med 3 millioner dollar fra delstatsforsamlingen, og bygger på Thales’ TopSky-plattform for luftromsstyring.

Nyheten ble omtalt av Unmanned Airspace. Ifølge Thales skal nettverket, som utvikles sammen med landbruksdepartementet i Kansas, i første omgang støtte sprøyting, kartlegging av avlinger, gjødsling og såing. Selskapet oppgir at TopSky brukes i over 100 land og håndterer rundt 40 prosent av verdens luftrom.

Detect-and-avoid er kjernen

Poenget med nettverket er å la landbruksdroner fly over lange avstander uten at piloten ser dem, samtidig som deteksjons- og unnvikelsesteknologi holder styr på folk, bygninger og annen lufttrafikk. Thales viser til erfaringene fra Vantis-systemet i Nord-Dakota, der selskapet allerede leverer infrastruktur for BVLOS-operasjoner.

Kelly Hills ble etablert i 2024 av Heinen Brothers Agra Services og holder til nordøst i Kansas. Selskapet disponerer et stort testområde for droner: størrelsen oppgis som 49 000 square miles i én omtale og 50 000 square miles i en annen, altså rundt 127 000 til 129 500 km². Uansett tall er det et areal som tilsvarer nærmere 40 prosent av Norges fastlandsareal. Selskapet har også erfaring med Pyka Pelican 2, som beskrives som verdens største autonome landbruksfly.

Regelverket er flaskehalsen

Utrullingen skjer parallelt med at det amerikanske luftfartstilsynet arbeider med nye regler for rutinemessig BVLOS under gitte vilkår, blant annet flyging under 400 fot (ca. 120 meter), godkjente startpunkter og krav om detect-and-avoid. Vi har tidligere skrevet om hvordan Part 108 flytter BVLOS-ansvaret til organisasjonen.

Norsk kontekst

Kansas-prosjektet har ingen direkte konsekvenser for norske dronepiloter. Amerikansk luftrom styres av FAA, mens norske operatører forholder seg til EASA-regelverket og Luftfartstilsynets nasjonale tilpasning, der BVLOS i praksis betyr spesifikk kategori og en SORA-basert risikovurdering.

Likevel er trenden interessant. Det som skjer i Kansas er at en delstat betaler for felles luftromsinfrastruktur, ikke for droner. Det er nøyaktig samme logikk som ligger bak U-space i Europa: uten et system som holder orden på hvem som er hvor, blir hver enkelt BVLOS-tillatelse en engangsjobb. For norske aktører innen offshore-inspeksjon, kraftlinjer og beredskap er det denne infrastrukturen som avgjør om skalering blir mulig. Norsk landbruk har mindre teiger enn Kansas, men presisjonssprøyting og kartlegging er relevant også her. Du kan lese mer om multispektrale droner i gjødsling og soppsprøyting, og om spesifikk kategori og STS i Norge.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.