Trump innfører opptil 100 prosent toll på droner

Det hvite hus signerte 13. august 2026 en proklamasjon som legger på ekstra toll fra 25 til 100 prosent på importerte droner og dronekomponenter. Termiske droner i alle vektklasser og droner over 25 kilo havner i den høyeste satsen. Hovedtyngden av tollen trer i kraft 3. september 2026.

Grunnlaget er en Section 232-undersøkelse etter Trade Expansion Act fra 1962, den samme paragrafen USA tidligere har brukt på stål og aluminium. Handelsdepartementet åpnet undersøkelsen 1. juli 2025 og konkluderte med at amerikansk avhengighet av utenlandske droner og komponenter truer nasjonal sikkerhet. Proklamasjonen slår fast at droner og dronedeler «importeres i slike mengder og under slike omstendigheter at de truer med å svekke USAs nasjonale sikkerhet», og viser til bruk i forsvar, politi, kartlegging, landbruk, beredskap og søk og redning (Kilde).

To tollklasser: 25 og 100 prosent

Strukturen er relativt enkel, men konsekvensene er dramatiske. Den høyeste satsen på 100 prosent treffer droner med maksimal avgangsvekt over 25 kilo (55 pund), samt alle droner utstyrt med termisk kamera. Det siste er det virkelig oppsiktsvekkende punktet: vedlegget til proklamasjonen dekker termiske luftfartøy i vektklasser helt fra 250 gram og opp til 25 kilo. Med andre ord er det ikke størrelsen alene som utløser toppsatsen, men sensoren.

I samme 100-prosentskategori ligger dockingstasjoner og en liste over kritiske komponenter. Droner under 25 kilo uten termisk kamera slipper unna med 25 prosent ekstra toll. Det gjelder både fjernstyrte og ikke-fjernstyrte luftfartøy.

Et viktig forbehold: dette er tillegg til eksisterende toll og avgifter, ikke den samlede tollbelastningen. En kinesisk produsert enterprisedrone med termisk nyttelast kan dermed ende langt over en dobling i importpris, avhengig av hvilke andre satser som allerede gjelder. Hovedtyngden av tollen gjelder fra 3. september 2026, mens visse komponentsatser først slår inn 9. februar 2027. Dette er en klar utvidelse fra de 25 prosentene som tidligere ble varslet.

Amerikanske produsenter rammes også

Paradokset i vedtaket er at det ikke bare er DJI og Autel som betaler. Amerikanske droneprodusenter er selv tungt avhengige av importerte motorer, ESC-er, gimbaler, kameramoduler, batterier og karbonfiberdeler. Når komponenttollen slår inn i februar 2027, blir det dyrere også å bygge droner på amerikansk jord, i hvert fall til leverandørkjeden er bygget om.

Proklamasjonen åpner for lavere satser for kvalifiserende leverandørkjeder hos allierte land, samt insentiver for produksjon i USA. Nettopp den mekanismen er det industripolitiske kjernepunktet: målet er ikke bare å straffe kinesisk import, men å flytte produksjon til USA og til land Washington anser som trygge. For land som Taiwan, som allerede posisjonerer seg som betrodd dronekilde for USA, er dette en åpen dør.

Politisk støy rundt vedtaket

Vedtaket har utløst en betent debatt i USA om interessekonflikter. Donald Trump Jr. sitter i styret i den amerikanske komponentprodusenten Unusual Machines, og aksjen steg kraftig i kjølvannet av proklamasjonen. Sammen med den tidligere presidentordren om «American Drone Dominance» og en hærkontrakt i 2025 har det gitt næring til påstander om at tollpolitikken tjener bestemte selskaper. Droneavisa har ikke grunnlag for å vurdere disse påstandene, men noterer at de nå diskuteres åpent i amerikansk dronepresse og finansmedier, og at de vil følge saken videre gjennom høringsrundene.

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

Tollen gjelder import til USA og har ingen direkte rettslig virkning i Norge. Norske priser endres ikke av et amerikansk vedtak, og skal du sjekke hva en drone faktisk koster her hjemme, er prisjakt.no fortsatt riktig sted å begynne.

Indirekte er effektene like fullt reelle. For det første er dronemarkedet globalt: når verdens største kjøpermarked plutselig gjør termiske droner dobbelt så dyre, påvirker det volumer, produktstrategier og hvilke modeller som i det hele tatt utvikles videre. Norske brukere av termiske droner, som nødetater, SAR-miljøene, kraftbransjen og offshore-inspeksjon hos aktører som Equinor og Aker BP, er en liten kundegruppe i et marked som nå styres av amerikansk handelspolitikk.

For det andre blir amerikanske alternativer dyrere å produsere. Skydio, BRINC og andre Blue UAS-leverandører må betale komponenttoll fra februar 2027, noe som kan slå ut i høyere eksportpriser til Europa. For norske operatører som vurderer å bytte bort fra kinesisk maskinvare av sikkerhetsgrunner, kan regnestykket bli tyngre. Vår gjennomgang av hvordan du unngår DJI-fella når du fornyer dronefloten blir bare mer relevant. For det tredje styrker dette argumentet for europeisk produksjonskapasitet, en trend vi ser tydelig i både fransk og tysk dronesatsing.

Les også: USA innfører 25 til 100 prosent toll på importerte droner – vår første omtale, med vekt på hva satsene betyr for forbrukerdroner.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.