Det amerikanske luftfartstilsynet FAA har lagt fram utkast til to nye regelverk, Part 108 og Part 146, som skal gjøre BVLOS-flyging til rutine i stedet for dispensasjonssak. Samtidig melder flåtestyringsselskapet AirData at plattformen har passert 65 millioner loggede droneflyginger fra over 850 000 droner og 470 000 piloter.
Droneprodusenten Skydio beskriver forslaget som den viktigste regulatoriske utviklingen i dronebransjen på ti år. Utkastet, som er publisert som et notice of proposed rulemaking, dekker to helt nye regelsett: Part 108 for selve BVLOS-operasjonene, og Part 146, som ifølge Skydio hører sammen med det nye BVLOS-rammeverket. Ifølge Skydio ligger potensialet i at bransjen endelig kan skalere, men bare hvis den endelige teksten gjenspeiler hvordan avanserte BVLOS-operasjoner faktisk gjennomføres i dag.
Fra dispensasjon til regelverk
Slik det fungerer i USA nå, flyr de fleste profesjonelle aktørene BVLOS på unntak fra Part 107 eller Part 91. Hver operasjon krever sin egen søknad, sin egen begrunnelse og sin egen saksbehandling. Det er en modell som fungerer for pilotprosjekter, men som bremser alt som skal drives i stor skala over tid.
Part 108 snur på dette. I stedet for en dispensasjon per operatør legges det opp til en operatørsertifisering. Skydio peker på at det også skal finnes et mellomtrinn: før man har full sertifisering, kan man søke om et såkalt Operating Permit som gir lov til å fly BVLOS, men med begrensninger på hvor mange droner man kan operere samtidig og hvor de kan fly. Det ligner ikke så lite på hvordan europeiske operatører beveger seg fra enkeltgodkjenninger mot bredere driftstillatelser.
Blant de konkrete forskjellene Skydio trekker fram er krav knyttet til å oppdage og unngå annen lufttrafikk. Selskapet viser til at det allerede tilbyr ADS-B-integrasjon i sine droner, og at partnere leverer løsninger som kan oppdage bemannede luftfartøy uten ADS-B. I tillegg rulles det ut teknologi for deconfliction mellom droner, altså automatisk konflikthåndtering, tilpasset dokkbaserte operasjoner der flere droner deler samme luftrom.
Ansvaret flyttes fra pilot til organisasjon
Den mest grunnleggende endringen er kanskje ikke teknisk, men juridisk. Der Part 107 i praksis legger hovedansvaret på den enkelte fjernpiloten, flytter Part 108 ansvaret over på organisasjonen som driver operasjonen. Virksomheten må dokumentere at luftfartøyene er luftdyktige, at personellet er riktig trent, og at flygingene følger godkjente prosedyrer.
Det betyr også dokumentasjonsplikt i en helt annen skala enn i dag: loggføring av flyginger, vedlikehold, pilotkvalifikasjoner og hendelsesrapportering. Part 108 definerer i tillegg nye roller i organisasjonen, noe som gjør at eksisterende opplæringsprogrammer må bygges om. Skydio opplyser at selskapets regulatoriske team allerede tilbyr dokumentasjonstjenester for droneprogrammer og skal bistå kunder med å oppfylle de nye kravene når reglene trer i kraft.
65 millioner flyginger viser hvor markedet er
Parallelt med regelarbeidet kommer et tall som sier noe om hvor stor den profesjonelle dronedriften har blitt. Flåtestyringsselskapet AirData opplyser at plattformen nå har logget mer enn 65 millioner flyginger fra over 850 000 droner og 470 000 piloter. Selskapet passerte 50 millioner flyginger i mai 2025, noe som betyr rundt 15 millioner nye flyginger på 15 måneder, altså omtrent én million i måneden.
Ifølge selskapet støtter plattformen over 180 dronemodeller og 60 flyapplikasjoner, analyserer hver enkelt battericelle etter hver flyging og gjenkjenner mer enn 880 typer pilotsertifikater verden over. Grunnlegger og toppsjef Eran Steiner framhever at det er selve datamengden som gir verdi: med millioner av flyginger å sammenligne mot kan systemet oppdage at ett batteri eldes annerledes enn dusinvis av identiske batterier under like forhold, lenge før det blir et driftsproblem.
Et illustrerende eksempel er kraftselskapet PG&E, som utfører BVLOS-inspeksjoner på dispensasjon fra FAA over et forsyningsområde på rundt 181 000 km² (70 000 square miles) i California. Selskapet bruker AirData til å automatisere dokumentasjon av flyginger, vedlikehold og personell. Det er nøyaktig den typen loggføring Part 108 vil kreve av alle, og poenget er lett å overse: de som allerede har ryddig dokumentasjon, slipper billigst gjennom regimeskiftet.
Hva betyr dette for norske dronepiloter?
Part 108 gjelder ikke i Norge. Her styres BVLOS gjennom EASA-regelverket, med risikovurdering etter SORA i spesifikk kategori og Luftfartstilsynet som godkjennende myndighet. Likevel er retningen påfallende lik: ansvaret flyttes fra enkeltpiloten til organisasjonen, med krav om prosedyrer, opplæring, vedlikeholdsspor og hendelsesrapportering. Norske operatører som jobber mot en driftstillatelse i spesifikk kategori kjenner allerede igjen mye av dette, og de som har vært gjennom en SORA-vurdering vet hvor mye dokumentasjon som faktisk kreves.
Den praktiske lærdommen er derfor overførbar. Får du orden på flygelogger, batterihistorikk, kompetansebevis og vedlikeholdsjournal nå, står du langt sterkere når neste godkjenningsrunde kommer, uansett om den kommer fra FAA eller Luftfartstilsynet. Flere norske aktører innen kraft, offshore og beredskap bruker allerede flåtestyringsverktøy av samme type. Skal du inn i markedet for BVLOS-inspeksjoner, er det systemene, ikke dronen, som til slutt avgjør om du får tillatelsen.
Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.