Amelia Dronehart åpner gratis medlemskap for kvinnelige dronepiloter

Amelia Dronehart, kvinnenettverket som ble startet som en lukket Facebook-gruppe i 2015, har relansert seg med ny nettside, ny daglig leder og gratis medlemskap for kvinner i dronebransjen over hele verden. Nettverket stiller også med tre styremedlemmer på programmet under Commercial UAV Expo i Las Vegas 1. til 3. september.

Nettverket ble grunnlagt av Rhianna Lakin i 2015, og navnet er et ordspill på Amelia Earhart. Nå tar Kara Murphy, Part 107-pilot, dronefotograf og skribent fra Grand Rapids i Michigan, over som daglig leder. Ifølge Amelia Dronehart er medlemskapet foreløpig gratis, og organisasjonen flytter seg dermed fra en lukket gruppe til en åpen, internasjonal medlemsorganisasjon.

Fra lukket gruppe til organisasjon med styre

Det som startet som et trygt rom der kvinnelige dronepiloter kunne utveksle råd, har vokst til et internasjonalt mentornettverk. Lakin brukte selv droner som dokumentasjons- og ansvarliggjøringsverktøy, blant annet ved å lære opp urfolkspiloter under protestene mot Dakota Access-rørledningen i 2016.

Murphy arver et apparat med tung faglig ballast. Sharon Rossmark, sjef for Women and Drones, er rådgiver. Luftfartsadvokat Loretta Alkalay og Renee Welch fra WeRobotics sitter i rådgivende utvalg og styre. Murphy er tydelig på at nettverket ikke skal konkurrere med lignende organisasjoner: det er plass til alle, som hun formulerer det.

Murphy er for øvrig ingen ukjent skikkelse i amerikansk dronemiljø. Hun selger prisbelønt luftfotokunst gjennom eget nettsted, Aerial Print Shop, og dukket allerede i 2019 opp i dronemediene da en prisfeil i Walmarts nettbutikk gjorde det mulig å bestille en DJI Spark for rundt 18 dollar. Detaljen er triviell i seg selv, men den sier noe om hvordan mange i bransjen bygger synlighet: de er til stede i fagmiljøene, deler funn og erfaringer, og blir dermed folk andre kjenner navnet på.

Hvorfor nettverk faktisk betyr noe i dronebransjen

Dronebransjen er fortsatt liten nok til at relasjoner avgjør oppdrag. Det gjelder i USA, og det gjelder i enda større grad i Norge, der antallet operatører som faktisk lever av droneflyging er begrenset. Det er sjelden en annonse som gir det første betalte oppdraget. Det er en som kjenner en.

Samtidig er nettverk et faglig verktøy, ikke bare et sosialt. Regelverket i den spesifikke kategorien endrer seg raskt, SORA-metodikken oppdateres, og C-merkingen av droner har konsekvenser for hva du lovlig kan fly hvor. Å ha noen å ringe når du er usikker på om et oppdrag krever operativ tillatelse, er ofte mer verdt enn nok en dyr sensor.

Fem konkrete grep for norske dronepiloter

1. Meld deg inn et sted, og møt opp. UAS Norway er det nærmeste vi har en bransjeorganisasjon, og lokale modellfly- og FPV-klubber gir tilgang til flyplasser, forsikringsordninger og folk som har gjort feilene før deg. Passivt medlemskap gir null avkastning: det er oppmøtet som teller.

2. Vær presis om hva du kan fly. Når du presenterer deg i et fagmiljø, si hvilken kategori og hvilke underkategorier du opererer i, ikke bare hvilken drone du eier. Er du usikker på veien videre, har vi samlet det i guiden til spesifikk kategori og STS og i oversikten over dronekurs i Norge.

3. Bygg en portefølje som tåler å bli sett. Ti gode bilder slår tre hundre middelmådige. Murphys modell med egen nettbutikk for luftfoto er en påminnelse om at bilder kan selges flere ganger, ikke bare faktureres én gang.

4. Dokumenter oppdragene dine. Loggfør flytimer, oppdragstype, luftrom og eventuelle tillatelser. Det er dette du trenger den dagen en oppdragsgiver eller et forsikringsselskap ber om referanser, og det er også grunnlaget for en søknad om jobb i et større miljø. Vi har tidligere sett på hvordan store operatører vurderer søkere i saken om hvordan du får jobb som dronepilot hos Wing.

5. Del kunnskap før du ber om noe. Den raskeste veien inn i et fagmiljø er å svare på andres spørsmål. Det er nøyaktig mekanismen som gjorde en lukket Facebook-gruppe til en organisasjon med styre, advokater og messeprogram på drøyt ti år.

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

Relanseringen av Amelia Dronehart har ingen direkte konsekvenser for norsk regelverk. Luftfartstilsynet forvalter fortsatt EASA-reglene, og et medlemskap i et amerikansk nettverk gir deg verken A2-kompetanse eller operativ tillatelse. Men saken illustrerer en trend som er svært relevant her hjemme: bransjen profesjonaliserer seg gjennom fellesskap, ikke bare gjennom utstyr.

Norge har et lite, men kompetent dronemiljø fordelt på offshoreinspeksjon, politi- og redningstjeneste, kartlegging og et voksende FPV-miljø. Andelen kvinner i disse miljøene er lav, akkurat som internasjonalt. Når et gratis, åpent nettverk senker terskelen for å komme inn, er det verdt å merke seg for norske aktører som sliter med rekruttering.

Frode i Droneavisa har fulgt norsk dronebransje siden mars 2021, og et gjennomgående trekk er at de operatørene som klarer overgangen fra hobby til yrke, nesten alltid har et nettverk i ryggen. Teknologien kan kjøpes. Tilliten må bygges.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.