Amerikansk kraftselskap betaler dronekurs for lærere og politi

FirstEnergy Foundation har gitt 15 000 dollar til droneprogrammet WarrenUAS ved Warren County Community College i New Jersey. Pengene dekker firedagers kurs med reell flytrening og forberedelse til FAAs Part 107-eksamen for 20 STEM-lærere og 10 politifolk, ifølge omtalen av tildelingen.

Hva pengene faktisk går til

Tildelingen på 15 000 dollar går til Warren County Community College Foundation og brukes til å dekke kursavgiften for deltakerne. Kursene holdes hos WarrenUAS, collegets program for ubemannede systemer, og kombinerer teoriforberedelse til Part 107-sertifikatet med flytrening på skolens egne fasiliteter. Neste kull er satt opp 11. til 20. november 2026, med undervisning onsdager og fredager fra 09.30 til 15.30, og søknadsfristen for lærernominasjoner er 9. oktober.

Beløpet er del av en samlet pott på 55 000 dollar som stiftelsen fordeler på fem utdanningsprogrammer i New Jersey, alle innen elektrofag eller realfag. Med andre ord: droneopplæringen er ikke et frittstående dronetiltak, men en post i et bredere STEM-budsjett hos et energiselskap.

Doug Mokoid, FirstEnergys New Jersey-direktør, begrunner satsingen slik (oversatt fra engelsk): «Vi må forberede neste generasjon på å møte disse kravene, enten de jobber med elektriske systemer, flyr droner eller konstruerer neste store dings. STEM er en viktig del av fremtiden.»

Hvorfor politiet står i køen

Politifolk fra ti distrikter i New Jersey og Pennsylvania har gått gjennom programmet: Sparta, Washington Township, Nazareth Borough, Delaware Township, Mount Olive, Mansfield Township, Franklin Borough, Hopatcong, Clinton og Newton. Det er ikke store bykorps, og det er hele poenget.

Pete Miller, sjefpilot ved WarrenUAS, peker på økonomien (oversatt fra engelsk): «Med vedvarende trange budsjetter både for skoledistrikter og lokale politidistrikter er høyteknologisk opplæring ikke alltid tilgjengelig for disse lokale heltene. Vi mener mer opplæring i ubemannede systemer er kritisk i mange sektorer, og dette er én måte WarrenUAS kan gjøre det enklere for disse fagfolkene å få den.»

Politimester Robert Illes i Delaware Township tok kurset for å forstå hvor teknologien står i dag. Distriktet hans er landlig med en aldrende befolkning, og får med jevne mellomrom meldinger om personer med demens som har gått seg bort. En drone kan søke over et større område uten at distriktet må rekvirere helikopter fra delstatspolitiet. «Bruk av droner er, og kommer til å bli, integrert i politiarbeid i mange år fremover. Fra søk og redning og åstedsundersøkelser til alvorlige og dødelige trafikkulykker vil dronebruk bli normalen etter hvert som distriktene tar dem i bruk,» sier Illes (oversatt fra engelsk). Han forteller også at kurset ga ham både forståelse av FAA-reglene og reell flyerfaring, og at han har vært flysimulator-entusiast siden ungdommen.

Modellen: sponsor betaler, skolen leverer

Det interessante her er ikke beløpet, som er beskjedent, men strukturen. En kommersiell aktør med egeninteresse i kompetent droneflyging finansierer opplæring som leveres av et offentlig utdanningsinstitutt til brukere i offentlig sektor. WarrenUAS trener for øvrig politi fra hele USA og henter studenter fra både det nordlige New Jersey og Lehigh Valley i Pennsylvania.

Alternativet for små distrikter er å kjøpe kurs i det åpne markedet. Prisnivået for praktisk droneopplæring i USA ligger typisk rundt 300 dollar for en enkelt økt med instruktør, mens pakker med nettkurs og businessmodul prises noe høyere. For et distrikt med fem betjenter og null droneerfaring er det ikke prohibitivt, men det konkurrerer med vester, radioer og overtid.

Min vurdering

Jeg er mer interessert i finansieringsmodellen enn i dronene her. Fem sifre i sponsormidler er ikke et program, det er et pilotprosjekt, og avhengigheten av en enkelt velvillig sponsor er åpenbart en svakhet: neste års pott kan forsvinne med et pennestrøk i et styremøte. Samtidig treffer tiltaket noe reelt. Kombinasjonen teori pluss faktisk flytid over fire dager er langt mer nyttig for en politimester enn et rent nettkurs, og det at lærere og politi sitter i samme klasserom bygger et lokalt kompetansemiljø som varer lenger enn sertifikatet.

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

Saken har ingen direkte norske konsekvenser. Part 107 er et amerikansk sertifikat uten gyldighet i Norge, og norske operatører følger EASA-regelverket med kompetansebevis A1/A3 og A2 i åpen kategori, eventuelt spesifikk kategori og STS for mer krevende oppdrag. Kostnadsbildet for norsk opplæring finner du i vår oversikt over dronekurs i Norge.

Trenden er likevel gjenkjennelig. Også i Norge sitter mange kommunale nødetater, brannvesen og frivillige redningsressurser med droner de har fått til, men uten budsjett til systematisk, gjentakende praktisk trening. Og praktisk trening er der kompetansen faktisk bygges: et teoribevis gjør ingen til en trygg pilot i dårlig vær over et søksområde. Spørsmålet norske etater bør stille seg, er hvem som skal betale for den treningen når dronen først er kjøpt inn. Alternativet noen amerikanske korps velger, er å leie inn kompetansen fremfor å bygge den selv, slik vi har omtalt i saken om fjernpiloter på abonnement.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.