FCC har foreslått å behandle utenlandsproduserte droner med avansert sensorteknologi som LiDAR som «military-grade» systemer. Definisjonen er så bred at den også fanger opp vanlige forbrukerdroner som DJI Neo 2, Mini 5 Pro, Air 3S og Mavic 4 Pro, der LiDAR først og fremst brukes til å unngå kollisjoner i mørket.
Forslaget kommer som del av det amerikanske reguleringsarbeidet rettet mot kinesiske droneprodusenter, og er beskrevet i omtalen av forslaget. Paradokset er at FCC selv anslår minimal økonomisk effekt fordi «militærgraderte droner utgjør en liten del av markedet» og fritidsflygere neppe flyr slike. Men når definisjonen inkluderer alt som har en LiDAR-sensor, blir en drone under 250 gram i sekken din plutselig militært utstyr på papiret.
Derfor sitter LiDAR i DJI-dronene
Kameraene som brukes til hinderdeteksjon fungerer godt i dagslys, men blir upålitelige når lyset forsvinner. LiDAR sender ut laserpulser og måler tiden det tar før de returnerer, og bygger dermed et bilde av omgivelsene uavhengig av lysforholdene. DJI har posisjonert sensoren som en nattsikkerhetsfunksjon, ikke et fotoverktøy.
Den største gevinsten kommer når piloten ikke har kontroll. Ved tapt signal eller aktivert Return-to-Home skanner nyere DJI-droner veien hjem med LiDAR. Oppdages et hinder, kan dronen klatre rundt ti meter for å passere over det. Er hinderet for høyt, stopper den og hovrer til piloten overtar. Vision-systemet er ikke erstattet: flykontrolleren blander data fra begge systemene og lar LiDAR ta større rolle når kameraene sliter.
Norsk kontekst
Forslaget er amerikansk og har ingen direkte konsekvenser for norske dronepiloter. Luftfartstilsynet og EASA regulerer droner etter vekt, C-klasse og operasjonell risiko, ikke etter hvilke sensorer som sitter i nesen. Ingen norske eller europeiske regler stempler LiDAR som militær teknologi.
Likevel er dette verdt å følge med på. Amerikanske vedtak påvirker hva produsentene faktisk velger å bygge inn i globale modeller, og vi har allerede sett hvordan FCCs svarteliste og forslaget om droneshow som militær teknologi skaper usikkerhet langt utenfor USA. Blir LiDAR en regulatorisk byrde i verdens største marked, kan produsentene fristes til å kutte funksjonen, og da mister også norske piloter et sikkerhetsnett som er særlig nyttig i vinterhalvårets korte dager. Skal du kjøpe drone nå, sjekk pris hos forhandlerne via prisjakt.no.
Faktaboks
- FCC-forslaget: Vil behandle utenlandsproduserte droner med avansert sensorteknologi som LiDAR som «military-grade» systemer
- Berørte DJI-modeller: DJI Neo 2, Mini 5 Pro, Air 3S og Mavic 4 Pro
- LiDAR ved Return-to-Home: Nyere DJI-droner skanner veien hjem, og kan klatre rundt ti meter for å passere over et hinder. Er hinderet for høyt, stopper dronen og hovrer til piloten overtar
- Norsk regelverk: Luftfartstilsynet og EASA regulerer droner etter vekt, C-klasse og operasjonell risiko, ikke etter sensorer. Ingen norske eller europeiske regler stempler LiDAR som militær teknologi
Kilder
Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.
