DJI utgjør 97 prosent av amerikanske entreprenørers droneflåte

Bransjeorganisasjonen Associated Builders and Contractors (ABC) i Washington offentliggjorde 17. august en medlemsundersøkelse som viser at 97,1 prosent av entreprenørene som flyr drone har DJI som hovedplattform. Autel Robotics tar de resterende 2,9 prosentene. Ingen av respondentene oppga Skydio, den eneste amerikanske produsenten på listen.

Tallene kommer fra en ABC-undersøkelse som ble gjennomført blant medlemsbedriftene mellom 1. og 15. mai 2026, altså mer enn fire måneder etter at den amerikanske telekommyndigheten FCC i desember førte opp alle utenlandskproduserte droner og kritiske komponenter på sin såkalte Covered List. Av bedriftene som svarte, oppgir 36,1 prosent at de flyr drone, 62,4 prosent at de ikke gjør det, og 1,4 prosent at de er usikre. Detaljtallene gjelder kun dem som faktisk flyr.

Også reserveflåten er kinesisk

Bildet endrer seg ikke når man ser på hvilke andre produsenter og modeller bedriftene bruker ved siden av hovedplattformen. Der oppgir 86,2 prosent av dronebrukerne DJI igjen, 20,7 prosent svarer «annet», mens sveitsiske Wingtra havner på 10,3 prosent. Skydio dukker opp med 5,2 prosent og franske Parrot med 1,7 prosent, begge som reservefly.

Det er verdt å merke seg at svaralternativene var begrenset til fem produsenter, og at ABC ikke ga mulighet for fritekst på spørsmålet om hovedprodusent. En entreprenør som flyr Freefly eller Teal hadde altså ingen kategori å plassere seg i. Det svekker presisjonen noe, men forklarer ikke bort at Skydio endte på null, for Skydio sto faktisk på listen.

Små budsjetter, enkle oppdrag

Undersøkelsen forklarer også hvorfor: dette er ikke store, spesialiserte droneprogrammer. Hele 61,9 prosent av dronebrukerne har brukt mellom 1 000 og 10 000 dollar på maskinvare og tilhørende utstyr. 11 prosent ligger mellom 10 000 og 50 000 dollar, mens 5,9 prosent hver befinner seg i intervallene 50 000 til 100 000 dollar og 100 000 til 250 000 dollar. Bare 4,2 prosent bruker mellom 250 000 dollar og én million.

Bruksområdene er tilsvarende jordnære: 80,8 prosent bruker dronen til å dokumentere fremdrift på byggeplassen, og 77,5 prosent til markedsføring og medieproduksjon. Dette er oppdrag der en rimelig, driftssikker og lettfløyet drone slår en dyr, sikkerhetssertifisert plattform hver eneste gang, i hvert fall når regnskapsføreren får siste ord.

Regulering biter ikke på innkjøpsvaner

Det interessante er tidspunktet. Undersøkelsen ble gjennomført etter FCC-vedtaket, ikke før. Amerikanske myndigheter har over flere år bygget opp et regelverk som skal skyve entreprenører og offentlige etater bort fra kinesisk maskinvare, blant annet gjennom toll på importerte droner og løpende justeringer av FCCs unntaksliste. Effekten på privat sektors innkjøpsvaner har, i hvert fall så langt, vært nær null.

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

FCCs Covered List har ingen rettsvirkning i Norge. Her styres droneflyging av EU-forordningene 2019/947 og 2019/945, forvaltet av EASA og håndhevet av Luftfartstilsynet. Det som avgjør om du kan fly en drone i åpen kategori er C-merkingen og vekten, ikke produsentens nasjonalitet. En DJI-drone med gyldig C1-merke er like lovlig i underkategori A1, og en med C2-merke i A2, som en europeiskbygd drone med samme merking.

Samtidig kjenner norske entreprenører seg trolig igjen i tallene. Også her er DJI standardvalget for fremdriftsdokumentasjon og markedsføringsbilder på byggeplass, av de samme grunnene: pris, tilgjengelighet og et økosystem alle allerede kan. Det som kan endre bildet i Norge er ikke amerikansk svartelisting, men kundekrav om datahåndtering, spesielt for oppdrag mot offentlig sektor, kraftbransjen og offshore. Vurderer du å bytte ut flåten, er det verdt å lese hvordan du unngår DJI-fella når du fornyer dronefloten, og å sjekke dagens priser på prisjakt.no før du binder deg til én leverandør.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.