Fire Point kuttet vingeproduksjon fra seks dager til 2,5 timer

Ukrainske Fire Point kuttet byggetiden for vingen til langdistansedronen FP-1 fra seks dager til to og en halv time. Selskapet, som ifølge egne opplysninger står bak rundt 60 prosent av Ukrainas langdistanseangrep mot mål i Russland, oppgir nå omtrent 7000 ansatte.

Historien om hvordan det skjedde ble fortalt i en profil i Wall Street Journal søndag, gjengitt i en Kilde fra dronepressen. Hovedpersonen er Iryna Terekh, som i dag er administrerende direktør i Fire Point. Før den russiske fullskalainvasjonen produserte hun utemøbler og arkitektonisk betong i Kyiv.

Fra betongstøp til vingebygging

Terekh er utdannet arkitekt og ble hentet inn som produksjonsdirektør i 2023 av medgründer Denys Shtilerman. Oppgaven var å gjøre prototyper om til serieproduksjon. Da hun fikk et ferdig design for en langdistansedrone på bordet, mente hun det var uegnet for volumproduksjon, og foreslo en helt annen måte å bygge vingen på. Resultatet ble en byggetid som falt fra seks dager til to og en halv time.

Det er verdt å stoppe litt ved det tallet. Selve flykroppen, elektronikken og navigasjonen var ikke problemet. Flaskehalsen lå i materialbehandling, støpeformer og herdetid, altså akkurat det Terekh hadde jobbet med i sivil karriere. Dronen som kom ut av prosessen er FP-1, som er blitt sentral i den ukrainske kampanjen mot russiske oljeraffinerier.

Ifølge Terekhs egen framstilling til Wall Street Journal brukte hun kveldene på å lese sovjetiske missilmanualer, og hentet inn en rakettforsker i nittiårene som rådgiver. «Jeg ville aldri ha involvert meg med våpen hvis landet mitt ikke hadde blitt invadert», sa hun til avisen. Hun ble bekreftet som toppsjef i mars 2026 og beholdt samtidig teknologidirektørrollen.

Skalering er den nye konkurransefaktoren

Fire Point oppga rundt 3700 ansatte i mars 2026 og passerte 6000 i slutten av juli, fordelt på et åtti-talls anlegg i Ukraina. Tallet ligger nå på omtrent 7000. Veksten illustrerer noe som går igjen i hele dronebransjen: det er ikke lenger designet alene som avgjør, men evnen til å produsere mange nok enheter raskt nok.

Den samme logikken ser vi på sivil side. Amerikanske BRINC åpnet tidligere i år en ny fabrikk i Seattle som mer enn dobler produksjonskapasiteten, med argumentet om at samlokalisering av ingeniørarbeid og produksjon gir raskere iterasjon, bedre kvalitetskontroll og mer robust forsyningskjede. Selskapet knytter satsingen direkte til økende etterspørsel etter nødrespons-droner. Vi har tidligere skrevet om at BRINC hentet 125 millioner dollar til nettopp denne satsingen, og om hvordan Orqa øker kapasiteten til 500 000 enheter årlig.

Skaleringens bakside

Rask oppskalering har også en risikoside. I desember omkom 22 mennesker i en brann i et kontorbygg i Sentral-Jakarta som blant annet huset Terra Drone Indonesia. Politiet i Sentral-Jakarta opplyste at brannen startet i første etasje rundt midt på dagen og spredte seg oppover, og at et dronebatteri som tok fyr er den mistenkte årsaken. Brannårsaken var fortsatt under etterforskning.

Det er ingen dokumentert kobling mellom den hendelsen og produksjonsvolumene i Ukraina eller USA. Men når stadig flere aktører lagrer og håndterer store mengder litiumbatterier i bygg som ikke opprinnelig var tenkt for industri, er det en risiko både produsenter og profesjonelle operatører må ta på alvor.

Norsk kontekst

Denne saken har ingen direkte konsekvenser for norske dronepiloter. Fire Point er et ukrainsk forsvarsselskap, og verken FP-1 eller produksjonsmetodene deres berører norsk regelverk eller tilgjengelige droner i butikk. Men den illustrerer en trend som treffer også norsk dronebransje: verdikjeden flytter seg fra design til produksjonskapasitet. Norske aktører innen inspeksjon, offshore og beredskap kjøper i praksis fra en global leverandørbase der leveringstid, reservedelstilgang og forsyningssikkerhet betyr like mye som spesifikasjonene i databladet.

Batteribrannen i Jakarta er den delen av saken med mest konkret overføringsverdi. Norske operatører som lagrer flere titalls LiPo-pakker på kontor eller lager bør ha rutiner for brannsikker lagring, lading under tilsyn og kassering av skadde celler. Det er ikke et dronekrav i EASA-regelverket, men det er et arbeidsmiljø- og brannvernspørsmål som fort blir ditt ansvar som operatør.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.