USA navngir 21 selskaper i droneforsvarstest ved grensen

Det amerikanske forsvarsdepartementet har navngitt 21 selskaper som deltar i Falcon Peak 26.2, en knapt fire uker lang test av droneforsvarsteknologi ved Yuma Proving Ground i Arizona. Testen varer fra 31. august til 25. september og er den fjerde i serien, men den første på dette testområdet.

I en kunngjøring 14. september listet det amerikanske forsvarsdepartementet opp industriaktørene som støtter eksperimentet, som ledes av US Northern Command og Joint Interagency Task Force 401. Formålet er å demonstrere ny teknologi, utvide fokuset på såkalte «low-collateral» mottiltak mot små droner, og gi leverandørene umiddelbar tilbakemelding slik at systemutviklingen går raskere.

Denne runden retter seg spesifikt mot de komplekse droneutfordringene langs USAs sørlige grense, som forsvarsdepartementet omtaler som særegne for dette området.

Hvem deltar

Listen spenner fra store, etablerte forsvarsleverandører til små spesialister. Blant de mer kjente navnene finner vi Anduril, Teledyne FLIR, EOS Defense og FPV-produsenten Lumenier. Resten av deltakerlisten består av Allen Control Systems, BioRes, Cover Tech, CX2, DataShapes AI, Digital Force Technologies, Drone Matrix, General Radar, Genesis Arms, GT Aeronautics, Harmattan AI, Helix Defense, Perennial Autonomy, Perseus, PowerUS, Protora og Zenith Aerotech.

«Selskapene bringer et bredt spekter av kapabiliteter som spenner over sensorikk, deteksjon og sporing, kunstig intelligens, kommando og kontroll, semi-autonome systemer, luftbårne plattformer og mottiltak med lav sidevirkning», heter det i kunngjøringen fra forsvarsdepartementet (oversatt fra engelsk).

Hvorfor «lav sidevirkning» er stikkordet

Det mest interessante med denne runden er ikke deltakerlisten, men prioriteringen. Når myndighetene legger vekt på mottiltak med lav sidevirkning, handler det om at tradisjonelle løsninger, altså jamming, kinetiske våpen og GPS-spoofing, ikke lar seg bruke i områder med sivil trafikk, boligbebyggelse eller annen luftfart i nærheten.

Langs den amerikanske sørgrensen ligger flyplasser, motorveier og byer tett på. Det samme gjelder de fleste europeiske scenarioene der droneforsvar faktisk trengs: flyplasser, havner, kraftverk og store arrangementer. Teknologi som nettfangst, avskjæringsdroner og presis RF-deaktivering får dermed langt større praktisk verdi enn systemer som slår ut alt i et større område.

Fra eksperiment til anskaffelse

Falcon Peak-serien fungerer som en trakt: leverandørene får teste utstyret sitt under realistiske forhold, og forsvaret får sortert hva som faktisk fungerer før pengene bindes opp i kontrakter. Mønsteret er kjent fra tidligere anskaffelsesprosesser, og det er verdt å følge med på hvilke av systemene som senere dukker opp i konkrete anskaffelser.

At testen for første gang gjennomføres ved Yuma Proving Ground, et av USAs største testområder med tilnærmet ubegrenset luftrom og ørkenklima, tyder også på at ambisjonsnivået for hva som skal testes samtidig har økt.

Norsk kontekst

Denne testen har ingen direkte konsekvenser for norske dronepiloter. Falcon Peak 26.2 er et rent amerikansk militært eksperiment, og ingen av deltakerselskapene har kjente norske leveranser knyttet til dette programmet.

Men den illustrerer en trend som treffer Europa og Norge direkte. Etter droneobservasjonene som har forstyrret flyplasser i flere europeiske land, har droneforsvar gått fra å være en militær nisje til å bli et sivilt beredskapsspørsmål. Tyskland har allerede åpnet et nasjonalt senter for droneforsvar i Cochstedt, og NATO har etablert en felles finansieringspott mot dronetrusler.

For norske dronepiloter er det verdt å merke seg konsekvensen av at slike systemer blir vanligere: deteksjonsutstyr som leser Remote ID og RF-signaturer vil stå flere steder enn før, også rundt sivil infrastruktur. Flyr du lovlig, innenfor godkjente soner og med registrert operatør-ID, er dette uproblematisk. Er du usikker på hvor du kan fly, finner du oversikten i vår gjennomgang av dronekart for Norge.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.