Patriot-kontrakt til Tyskland setter dronetrusselen i perspektiv

Raytheon, en del av RTX, ble i mars 2024 tildelt en kontrakt verdt 1,2 milliarder dollar for å levere Patriot luftvern- og missilforsvarssystemer til Tyskland. Leveransen omfatter radarer i Configuration 3+, launchere, kommando- og kontrollstasjoner samt reservedeler, og den sier mye om hvordan Europa nå tenker luftrom.

Kontrakten ble kunngjort av RTX i en pressemelding fra Tucson i Arizona 21. mars 2024, der selskapet beskriver leveransen som en forsterkning av Tysklands eksisterende luftvernstruktur. Patriot er ifølge pressemeldingen i bruk i 19 land, blant dem Tyskland, USA og Ukraina.

For et dronenettsted kan et missilforsvarssystem virke som et sidespor. Det er det ikke. Luftrommet over Europa er i ferd med å bli et sammenhengende problemområde der ballistiske missiler, kryssermissiler, énveis angrepsdroner og små kommersielle quadcoptere må håndteres av det samme apparatet. Og det er nettopp der regnestykket begynner å skurre.

Patriot løser toppen av trusselpyramiden

Raytheon beskriver Patriot som det eneste stridserfarne bakkebaserte systemet som kan slå ut avanserte langtrekkende kryssermissiler, taktiske ballistiske missiler og hele spekteret av luftbårne trusler. Tom Laliberty, president for Land and Air Defense Systems i Raytheon, sier i pressemeldingen at kontrakten «reflekterer den globale vektleggingen av avanserte luft- og missilforsvarskapasiteter», og at Tyskland med dette også styrker samvirket med allierte.

Det er en presis beskrivelse av hva Patriot faktisk er god til: å ta ned det som er raskt, dyrt og farlig. Problemet er at trusselbildet siden 2022 har flyttet seg nedover i pyramiden. Det som fyller luftrommet i Ukraina i dag er ikke først og fremst ballistiske missiler, men store mengder billige droner som koster en brøkdel av det interceptoren som skyter dem ned koster.

Vi har tidligere skrevet om hvor skjevt dette kostnadsforholdet kan bli, blant annet da en ukrainsk drone til rundt 2000 dollar tok ned en Shahed til 50 000 dollar. Den samme logikken virker begge veier: bruker du et avansert luftvernmissil på en propelldrevet drone, taper du økonomisk selv når du vinner taktisk.

Derfor bygges luftvern nå i lag

Konsekvensen er at europeiske forsvarsplanleggere snakker stadig mer om lagdelt luftvern. Øverst ligger systemer som Patriot, som skal håndtere missiltrusselen. Under der kommer mellomdistansesystemer, og nederst en voksende meny av kortholdsløsninger: kanoner, elektronisk krigføring, jamming, nettfangst, interceptordroner og etter hvert laser.

Utviklingen går fort i den nedre delen av pyramiden. Vi har omtalt alt fra containerbaserte interceptorløsninger til håndholdte lasersystemer som skal ta ned droner for noen hundre dollar per skudd. Poenget er ikke at det ene erstatter det andre, men at et land som Tyskland nå må investere i begge ender samtidig.

Samtidig viser tallene fra fronten hvor krevende dette er. En rapport vi har omtalt tidligere anslo at bare rundt ti prosent av droneangrepene faktisk stoppes. Det er ikke et argument mot å investere i luftvern, men et argument for at ingen enkeltløsning er nok.

Interoperabilitet er den undervurderte delen

Det mest interessante ordet i Raytheons pressemelding er kanskje ikke «Patriot», men «interoperability». Når 19 land opererer samme grunnsystem, blir det mulig å dele reservedeler, prosedyrer, opplæring og etter hvert sensordata på tvers av landegrenser.

For dronemiljøet er dette relevant fordi den samme diskusjonen pågår i sivil sektor. Deteksjon av små droner rundt flyplasser, kraftverk og militære installasjoner krever sensorer, felles datamodeller og et system som kan skille en legitim inspeksjonsflyvning fra en uønsket inntrenger. Det er i praksis en luftromsstyringsutfordring, ikke bare en våpenutfordring.

Norsk kontekst

Denne kontrakten har ingen direkte konsekvenser for norske dronepiloter. Den handler om tysk militært innkjøp, og den endrer verken norske droneregler, registreringsplikt eller hvor du får lov til å fly.

Men den illustrerer en trend som absolutt treffer Norge. Norge har med NASAMS en tung posisjon i nettopp mellomdistanse-luftvern, et system utviklet i samarbeid mellom Kongsberg og Raytheon. Når europeiske land nå bygger opp luftvern i flere lag samtidig, betyr det økt etterspørsel etter hele kjeden fra sensorer til effektorer, og norsk industri sitter midt i den.

For sivile dronepiloter er den indirekte effekten viktigst: jo mer luftvern og dronedeteksjon som rulles ut rundt kritisk infrastruktur, jo strammere blir håndhevingen i praksis. Vi har allerede sett at norske myndigheter reagerer raskt på droneobservasjoner nær lufthavner, og at en betydelig andel av dronene i forbudssoner er uautoriserte. Det er verdt å ha i bakhodet neste gang du planlegger en flyvning nær en flyplass, en militær installasjon eller et kraftverk: sjansen for å bli oppdaget går bare én vei.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.