Regelverket for droner er fullt av ord som stopper selv erfarne piloter: PDRA, SORA, tjoret drone, bakkerisikobuffer. I denne droneordlisten er de forklart på vanlig norsk, med den engelske termen fra EU-regelverket, hvorfor begrepet betyr noe i praksis, og kilde. Hvert begrep har sin egen lenke, så du kan dele akkurat det ordet du lurer på.
Skal du ta dronelappen? Start på Lær å fly drone, som viser veien fra A1/A3 via A2 til STS.
Tre ord mange stopper på
- SORA: Metoden du bruker for å risikovurdere en operasjon i spesifikk kategori.
- PDRA (forhåndsdefinert risikovurdering): En ferdig utfylt risikovurdering for en vanlig operasjonstype, laget av EASA.
- Tjoret drone: En drone som er festet til bakken med en kabel eller line mens den flyr.
Alle begreper A-Å
120-metersgrensen · 1:1-regelen · A1 («over folk») · A2 («nær folk») · A3 («unna folk») · Bakkerisikobuffer · Beredskapsplan (ERP) · BVLOS (utenfor synsrekkevidde) · C-klassemerking (C0 til C4) · C2-link (kommando og kontroll) · C5-drone · C6-drone · Contingency-prosedyre · Contingency-volum og -område · Deklarasjon · Droneobservatør · Farlig gods · Fjernidentifikasjon (Remote ID) · Fjernpilot · Flygeavslutning · Flygeområde (flight geography) · Folkemengde (folkeansamling) · Følg meg-modus · Geobevissthet (geo-awareness) · Geografisk sone (UAS-sone) · Kompetansebevis («dronelappen») · Kontrollert bakkeområde · Lavhastighetsmodus · LUC · Luftromsobservatør · MTOM (maksimal avgangsmasse) · NOTAM · Nødprosedyre · Operasjonsmanual · Operasjonstillatelse · Operasjonsvolum · Operatør (droneoperatør) · Operatørnummer · PDRA (forhåndsdefinert risikovurdering) · Praktisk egentrening · Privatbygd drone · RTH (retur til start) · Sertifisert kategori · Skikket til å fly (fit to fly) · SORA · Spesifikk kategori · Standardscenario (STS) · STS-01 · STS-02 · Tjoret drone · Uinvolverte personer · VLOS (innenfor synsrekkevidde) · Åpen kategori
Kategorier, tillatelser og veier inn
Åpen kategori
Engelsk term: "open" category
Lavrisikokategorien der nesten all hobbyflyging skjer. Dronen må veie under 25 kg, holdes innenfor synsrekkevidde og maks 120 meter over bakken, og aldri flys over folkemengder.
Hvorfor det betyr noe: Her trenger du verken søknad eller deklarasjon. Bryter du én av rammene, hører operasjonen hjemme i spesifikk kategori, og da trenger du tillatelse eller deklarasjon før du flyr.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 3 bokstav a og art. 4
A1 («over folk»)
Engelsk term: subcategory A1
Underkategorien for de letteste dronene: C0, C1 og privatbygde droner under 250 gram. Med C0 og droner under 250 gram kan du fly over enkeltpersoner, men aldri over folkemengder.
Hvorfor det betyr noe: C1-droner krever bestått A1/A3-prøve (40 spørsmål, minst 75 prosent) og skal ikke flys over uinvolverte personer.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), vedlegg del A, UAS.OPEN.020
A2 («nær folk»)
Engelsk term: subcategory A2
Underkategorien for C2-droner (under 4 kg). Du kan fly ned til 30 meter horisontalt fra uinvolverte personer, eller 5 meter med lavhastighetsmodus aktiv.
Hvorfor det betyr noe: Krever A2-kompetansebevis: A1/A3-prøven, praktisk egentrening, egenerklæring og en ekstra prøve på minst 30 spørsmål (i Norge på trafikkstasjonen).
Vanlig misforståelse: A2 gir ikke lov til å fly over uinvolverte personer, bare nærmere dem.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), vedlegg del A, UAS.OPEN.030; Luftfartstilsynet: Droneregler
A3 («unna folk»)
Engelsk term: subcategory A3
Underkategorien for tyngre droner (C2, C3, C4 og privatbygde under 25 kg). Du skal fly der ingen uinvolverte personer settes i fare, og minst 150 meter fra bolig-, nærings-, industri- og rekreasjonsområder.
Hvorfor det betyr noe: Her havner eldre droner uten C-merke over 250 gram. Kravet til pilot er det samme som for A1: gratis nettkurs og prøve.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), vedlegg del A, UAS.OPEN.040
Spesifikk kategori
Engelsk term: "specific" category
Kategorien for operasjoner med høyere risiko som faller utenfor åpen kategori, for eksempel flyging utenfor synsrekkevidde, over 120 meter eller med drone over 25 kg.
Hvorfor det betyr noe: Du må ha operasjonstillatelse, deklarere et standardscenario eller ha LUC før du flyr.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 3 bokstav b og art. 5
Sertifisert kategori
Engelsk term: "certified" category
Høyrisikokategorien, sammenlignbar med bemannet luftfart, for eksempel droner som frakter personer. Både dronen og operatøren må sertifiseres, og piloten kan trenge lisens.
Hvorfor det betyr noe: Er ikke aktuell for vanlige dronepiloter, men forklarer hvorfor spesifikk kategori ligger i midten.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 3 bokstav c og art. 6
Standardscenario (STS)
Engelsk term: standard scenario
En ferdig beskrevet operasjonstype i spesifikk kategori, med en fast liste over tiltak. Operatøren deklarerer at tiltakene følges, i stedet for å søke. I dag finnes STS-01 og STS-02.
Hvorfor det betyr noe: Den raskeste veien inn i spesifikk kategori for de fleste. Piloten trenger STS-teoriprøve og praktisk opplæring.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 6 og art. 5 nr. 5
STS-01
Engelsk term: STS-01
Standardscenarioet for flyging innenfor synsrekkevidde, maks 120 meter, med C5-drone over et kontrollert bakkeområde som kan ligge i befolket område.
Hvorfor det betyr noe: Bakkehastigheten skal være under 5 m/s for en drone som ikke er tjoret.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), vedlegg tillegg 1, UAS.STS-01.010 og .020
STS-02
Engelsk term: STS-02
Standardscenarioet for flyging utenfor synsrekkevidde med C6-drone over kontrollert bakkeområde i spredt befolket område. Maks 1 km fra piloten, eller 2 km med luftromsobservatører.
Hvorfor det betyr noe: Krever flygesikt på mer enn 5 km og at dronen følger en forhåndsprogrammert bane når den er ute av syne.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), vedlegg tillegg 1, UAS.STS-02.020
Deklarasjon
Engelsk term: declaration
En erklæring fra operatøren om at operasjonen følger et standardscenario. I Norge sendes den til Luftfartstilsynet på skjema NF-1172.
Hvorfor det betyr noe: Du kan starte når Luftfartstilsynet har bekreftet at deklarasjonen er mottatt og fullstendig. Det er ingen godkjenning i vanlig forstand.
Vanlig misforståelse: En deklarasjon er ikke en søknad. Myndigheten vurderer ikke operasjonen, bare at deklarasjonen er komplett.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 5 nr. 5 og art. 12 nr. 5; Luftfartstilsynet: Droneregler
Operasjonstillatelse
Engelsk term: operational authorisation
Tillatelsen du søker Luftfartstilsynet om når operasjonen ikke passer i åpen kategori eller i et standardscenario. Søknaden må ha med en risikovurdering.
Hvorfor det betyr noe: Den mest fleksible veien inn i spesifikk kategori, men også den med mest saksbehandling.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 5 nr. 1-2 og art. 12
SORA
Engelsk term: Specific Operations Risk Assessment
Metoden du bruker for å risikovurdere en operasjon i spesifikk kategori. Du vurderer bakkerisiko (hvor mange folk dronen kan treffe) og luftrisiko (sjansen for å møte bemannede fly), og ut fra det finner du hvilke tiltak og krav som gjelder.
Hvorfor det betyr noe: SORA er det du fyller ut når du søker operasjonstillatelse uten ferdig mal. Metoden er utviklet av JARUS og publisert av EASA som akseptabelt samsvarsmiddel (AMC) til artikkel 11 i 2019/947. I Norge sendes søknaden på skjema NF-1145 til Luftfartstilsynet.
Vanlig misforståelse: SORA er ikke en tillatelse, bare vurderingen du legger ved søknaden.
Kilde: EASA: Specific Operations Risk Assessment (SORA); EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 11
PDRA (forhåndsdefinert risikovurdering)
Engelsk term: Predefined Risk Assessment
En ferdig utfylt risikovurdering for en vanlig operasjonstype, laget av EASA. Du bruker den som mal i stedet for å gjøre hele SORA-prosessen selv. EASA har publisert fem: PDRA-S01 (VLOS), PDRA-S02 (BVLOS) og PDRA-G01, G02 og G03 (BVLOS i tynt befolkede områder).
Hvorfor det betyr noe: Gjør søknaden raskere å skrive og raskere å behandle, men du må fortsatt søke og få operasjonstillatelse.
Vanlig misforståelse: PDRA og STS er ikke det samme. Et STS deklareres uten søknad. En PDRA er grunnlaget for en søknad som Luftfartstilsynet må godkjenne.
Kilde: EASA: Predefined Risk Assessment (PDRA); Luftfartstilsynet: Droneregler
LUC
Engelsk term: Light UAS Operator Certificate
Et frivillig sertifikat for droneoperatører. Med LUC kan organisasjonen godkjenne en del av sine egne operasjoner uten å søke Luftfartstilsynet hver gang.
Hvorfor det betyr noe: Mest aktuelt for store, erfarne operatører med mange oppdrag. Søknaden sendes på skjema NF-1144 med LUC-manual og sikkerhetsstyringssystem.
Kilde: EASA: Light UAS Operator Certificate (LUC); EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 9 og vedlegg del C
Områder, avstander og synsrekkevidde
VLOS (innenfor synsrekkevidde)
Engelsk term: visual line of sight
Du ser dronen hele tiden med egne øyne, uten kikkert eller skjerm, slik at du kan styre unna andre luftfartøy, folk og hindringer.
Hvorfor det betyr noe: Grunnkravet i åpen kategori og i STS-01.
Vanlig misforståelse: Å se dronen på skjermen eller i FPV-briller er ikke VLOS.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 7
BVLOS (utenfor synsrekkevidde)
Engelsk term: beyond visual line of sight
All flyging som ikke er VLOS, altså når du ikke har dronen i direkte syn.
Hvorfor det betyr noe: Med to unntak i åpen kategori, følg meg-modus i A1 og flyging med droneobservatør (for eksempel FPV), krever BVLOS spesifikk kategori, som STS-02 eller operasjonstillatelse.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 8
Uinvolverte personer
Engelsk term: uninvolved persons
Folk som ikke deltar i droneoperasjonen, eller som ikke kjenner instruksene og sikkerhetstiltakene operatøren har gitt.
Hvorfor det betyr noe: Nesten alle avstandsreglene handler om dem. Kunden som står og ser på er uinvolvert hvis hun ikke har fått briefing.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 18
Folkemengde (folkeansamling)
Engelsk term: assemblies of people
Samlinger der folk står så tett at de ikke kan flytte seg unna, for eksempel på konserter og idrettsarrangementer.
Hvorfor det betyr noe: Du skal aldri fly over en folkemengde i åpen kategori, uansett drone.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 3 og art. 4
Kontrollert bakkeområde
Engelsk term: controlled ground area
Området på bakken der dronen flyr, og der operatøren kan sikre at bare involverte personer er til stede, for eksempel med sperring og vakter.
Hvorfor det betyr noe: Begge standardscenarioene krever det. I STS-01 består det av flygeområdet, contingency-området og bakkerisikobufferen (for drone som ikke er tjoret).
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 21 og UAS.STS-01.020 (1)(c)
Flygeområde (flight geography)
Engelsk term: flight geography
Luftrommet der du planlegger å fly under normale forhold. Projeksjonen ned på bakken kalles flight geography area.
Hvorfor det betyr noe: Det innerste laget. Forlater dronen det, gjelder contingency-prosedyrene.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 28-29
Contingency-volum og -område
Engelsk term: contingency volume / contingency area
Et belte rundt flygeområdet der du retter opp avvik etter egne contingency-prosedyrer. I STS-01 skal ytterkanten ligge minst 10 meter utenfor flygeområdet.
Hvorfor det betyr noe: Det mellomste laget. Er dronen på vei ut av contingency-volumet også, gjelder nødprosedyren, og piloten skal utløse flygeavslutning.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 30-31 og UAS.STS-01.020 (1)(c)(i)(B)
Operasjonsvolum
Engelsk term: operational volume
Flygeområdet og contingency-volumet til sammen. Det er hele luftrommet dronen har lov til å være i.
Hvorfor det betyr noe: I STS-01 kan operasjonsvolumet gå inntil 30 meter over tillatt flygehøyde, som buffer for avvik.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 32 og UAS.STS-01.010
Bakkerisikobuffer
Engelsk term: ground risk buffer
Et område på bakken rundt operasjonsvolumet, der ingen uinvolverte skal være. Det skal fange opp dronen hvis den likevel forlater operasjonsvolumet.
Hvorfor det betyr noe: I STS-01 avhenger bredden av høyde og vekt (fra 10 m til 60 m). I STS-02 minst like langt som produsenten oppgir at dronen beveger seg etter flygeavslutning.
1:1-regelen
Engelsk term: 1:1 rule (brukes i veiledning, ikke i forordningen)
Tommelfingerregelen om at den horisontale avstanden til folk skal være minst like stor som høyden dronen flyr i. Flyr du i 100 meter, holder du 100 meter unna.
Hvorfor det betyr noe: Luftfartstilsynet bruker den i A2, og i A3 hvis noen kommer inn i området der du flyr (da gjelder også minst 30 meter). I SORA er 1:1 en forenklet minimumsmetode for bakkerisikobuffer.
Vanlig misforståelse: 1:1 er ikke bufferkravet i STS-01. Der gjelder tabellen etter høyde og vekt.
Kilde: Luftfartstilsynet: Droneregler; EASA: Specific Operations Risk Assessment (SORA)
120-metersgrensen
Engelsk term: 120 metres from the closest point of the surface of the earth
I åpen kategori og i STS-01 og STS-02 skal dronen holdes innenfor 120 meter fra nærmeste punkt på bakken. I åpen kategori og STS-01 kan du innenfor 50 meter fra en kunstig hindring over 105 meter gå 15 meter over toppen, når den som er ansvarlig for hindringen ber om det.
Hvorfor det betyr noe: Grensen følger terrenget under dronen, ikke høyden der du står.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 4 nr. 1 bokstav e og UAS.OPEN.010
Geografisk sone (UAS-sone)
Engelsk term: UAS geographical zone
Et luftrom myndighetene har definert der droneflyging er forenklet, begrenset eller forbudt, for eksempel rundt lufthavner.
Hvorfor det betyr noe: Sonene overstyrer de generelle reglene. Sjekk dronekart før du flyr.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 4 og art. 15
NOTAM
Engelsk term: Notice to Airmen
Korte meldinger til alle som bruker luftrommet om midlertidige forhold, for eksempel flyforbud ved statsbesøk, militærøvelser eller redningsaksjoner. I Norge finner du dem på ippc.no.
Hvorfor det betyr noe: Du skal sjekke gjeldende soner før hver flyging, også med drone under 250 gram. Midlertidige soner står ikke på de faste kartene, bare i NOTAM.
Vanlig misforståelse: NOTAM gjelder ikke bare piloter i fly og helikopter. At droneappen lar deg lette, betyr ikke at det ikke finnes en NOTAM.
Les mer: Sjekke NOTAM før du flyr drone: slik gjør du det
Kilde: Luftfartstilsynet: Hvordan sjekke (og utstede) NOTAM; EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), UAS.OPEN.060 (1)(b)
Dronen: klasser, vekt og funksjoner
C-klassemerking (C0 til C4)
Engelsk term: class identification label
Merket produsenten setter på dronen og som bestemmer hvor du kan fly den i åpen kategori. C0 er under 250 g, C1 under 900 g (eller 80 J), C2 under 4 kg, C3 og C4 under 25 kg.
Hvorfor det betyr noe: Klassen avgjør underkategori: C0 og C1 i A1, C2 i A2 (eller A3), C3 og C4 i A3.
Kilde: EU-forordning 2019/945 (konsolidert 09.08.2020, inkl. 2020/1058), vedlegg del 1-5
C5-drone
Engelsk term: class C5 UAS
Droneklassen for STS-01. Bygger på C3-kravene og skal blant annet ha lavhastighetsmodus på maks 5 m/s, uavhengig flygeavslutning og varsel om svak C2-link. Kan ikke være fastvinge med mindre den er tjoret.
Hvorfor det betyr noe: En C3-drone kan bygges om til C5 med et godkjent tilbehørssett.
Kilde: EU-forordning 2019/945 (konsolidert 09.08.2020, inkl. 2020/1058), vedlegg del 16
C6-drone
Engelsk term: class C6 UAS
Droneklassen for STS-02. Skal ha maks 50 m/s i planflukt, midler som hindrer den i å forlate et programmerbart operasjonsvolum, og en flygeavslutning som er uavhengig av autopiloten.
Hvorfor det betyr noe: Produsenten skal oppgi hvor langt dronen beveger seg etter flygeavslutning. Det tallet bestemmer bakkerisikobufferen i STS-02.
Kilde: EU-forordning 2019/945 (konsolidert 09.08.2020, inkl. 2020/1058), vedlegg del 17
MTOM (maksimal avgangsmasse)
Engelsk term: maximum take-off mass
Den største vekten dronen kan fly med, inkludert nyttelast og drivstoff eller batteri, slik produsenten eller byggeren oppgir den.
Hvorfor det betyr noe: Vektgrensene i regelverket (250 g, 4 kg, 10 kg, 25 kg) gjelder MTOM, ikke hva dronen veier tom.
Vanlig misforståelse: At det er vekten på esken som teller. Nyttelast regnes med, så monterer du tilbehør på en drone under 250 gram, kan den havne over grensen.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 22
Tjoret drone
Engelsk term: tethered unmanned aircraft
En drone som er festet til bakken med en kabel eller line mens den flyr. Linen hindrer den i å fly lenger enn den rekker, og brukes ofte også til strøm og data, for eksempel for overvåking fra en fast høyde.
Hvorfor det betyr noe: Mange krav gjelder bare droner som ikke er tjoret. En tjoret C5-drone slipper lavhastighetsmodus, flygeavslutning og C2-linkvarsling, og det kontrollerte bakkeområdet i STS-01 blir en sirkel med radius lik linelengden pluss 5 meter.
Vanlig misforståelse: Tjoret betyr ikke en drone som løfter noe i et tau under seg. Det er dronen selv som er bundet til bakken.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), UAS.STS-01.020 (1)(c)(ii) og (1)(d); EU-forordning 2019/945 (konsolidert 09.08.2020, inkl. 2020/1058), vedlegg del 16 pkt. 1 og 4-6
Privatbygd drone
Engelsk term: privately built UAS
En drone du har satt sammen eller laget til eget bruk. Et ferdig byggesett kjøpt som ett produkt teller ikke som privatbygd.
Hvorfor det betyr noe: Privatbygde droner under 250 g (og under 19 m/s) kan flys i A1, tyngre opp til 25 kg i A3.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 16, UAS.OPEN.020 og .040
Fjernidentifikasjon (Remote ID)
Engelsk term: direct remote identification
Et system som kringkaster informasjon om dronen lokalt mens den flyr, blant annet operatørnummeret, slik at andre kan lese det uten å ta på dronen.
Hvorfor det betyr noe: Kreves for C1, C2 og C3 (og dermed C5 og C6), og for alle droner i spesifikk kategori siden 1. januar 2024.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 13; EU-forordning 2019/945 (konsolidert 09.08.2020, inkl. 2020/1058), vedlegg del 2-4; Luftfartstilsynet: Droneregler
Geobevissthet (geo-awareness)
Engelsk term: geo-awareness
En funksjon i dronen som bruker myndighetenes sonedata til å oppdage at du er i ferd med å bryte en luftromsgrense, og varsler deg.
Hvorfor det betyr noe: Funksjonen varsler, den stopper ikke nødvendigvis dronen. Ansvaret er fortsatt ditt.
Vanlig misforståelse: At appen ikke varsler, betyr ikke at det er lov å fly der.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 15
Lavhastighetsmodus
Engelsk term: low-speed mode
En modus piloten kan slå på som begrenser bakkehastigheten. På C2-droner er grensen 3 m/s, på C5-droner 5 m/s.
Hvorfor det betyr noe: I A2 lar den deg gå ned fra 30 til 5 meter avstand til uinvolverte personer.
Kilde: EU-forordning 2019/945 (konsolidert 09.08.2020, inkl. 2020/1058), vedlegg del 3 pkt. 9 og del 16 pkt. 4; EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), UAS.OPEN.030
Flygeavslutning
Engelsk term: means to terminate the flight
En nødfunksjon som tvinger dronen ned, stopper motordrevet sidebevegelse og demper treffet, for eksempel med fallskjerm. På C5 og C6 skal den virke uavhengig av autopiloten.
Hvorfor det betyr noe: Brukes når dronen er i ferd med å forlate operasjonsvolumet.
Vanlig misforståelse: RTH er ikke flygeavslutning. RTH styres av autopiloten og oppfyller ikke kravet om uavhengighet.
Kilde: EU-forordning 2019/945 (konsolidert 09.08.2020, inkl. 2020/1058), vedlegg del 16 pkt. 5 og del 17
C2-link (kommando og kontroll)
Engelsk term: command and control link
Radiosambandet mellom dronen og fjernkontrollen som bærer styringskommandoer og data.
Hvorfor det betyr noe: C5-droner som ikke er tjoret skal varsle når linken blir svak og når den er borte.
Vanlig misforståelse: C2 her har ingenting med droneklassen C2 å gjøre.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 26-27; EU-forordning 2019/945 (konsolidert 09.08.2020, inkl. 2020/1058), vedlegg del 16 pkt. 6
RTH (retur til start)
Engelsk term: return to home (produsentbegrep)
En produsentfunksjon som flyr dronen automatisk tilbake til startpunktet, for eksempel når linken faller ut eller batteriet er lavt. Begrepet står ikke i forordningen.
Hvorfor det betyr noe: Regelverket krever bare at dronen har en pålitelig og forutsigbar måte å håndtere tapt link på. RTH er den vanligste løsningen.
Vanlig misforståelse: RTH teller ikke som flygeavslutning i STS.
Følg meg-modus
Engelsk term: follow-me mode
En modus der dronen hele tiden følger piloten innenfor en fast radius.
Hvorfor det betyr noe: I A1 kan du fly uten VLOS når følg meg-modus er aktiv, men maks 50 meter fra deg.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 14 og UAS.OPEN.020 (3)
Roller, registrering og bevis
Operatør (droneoperatør)
Engelsk term: UAS operator
Personen eller virksomheten som driver droneflygingen og har det overordnede ansvaret. Det er operatøren som registrerer seg, har forsikring og sender deklarasjoner.
Hvorfor det betyr noe: Operatør og pilot kan være samme person, men er to ulike roller med ulike plikter.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 2
Fjernpilot
Engelsk term: remote pilot
Personen som faktisk flyr dronen, enten med styrespakene eller ved å overvåke en automatisk flyging og være klar til å gripe inn.
Hvorfor det betyr noe: Det er fjernpiloten som må ha kompetansebevis.
Kilde: EU-forordning 2018/1139, art. 3 nr. 31
Droneobservatør
Engelsk term: unmanned aircraft observer
En person ved siden av piloten som følger dronen med egne øyne og hjelper med å holde den i VLOS.
Hvorfor det betyr noe: Brukes blant annet ved FPV-flyging i åpen kategori og kan støtte piloten i STS-01. Styrer aldri dronen.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 24
Luftromsobservatør
Engelsk term: airspace observer
En person som skanner luftrommet med egne øyne etter bemannede fly og andre farer, og varsler piloten.
Hvorfor det betyr noe: I STS-02 utvider luftromsobservatører rekkevidden fra 1 til 2 km fra piloten.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 2 nr. 25 og UAS.STS-02.050
Operatørnummer
Engelsk term: UAS operator registration number
Nummeret du får når du registrerer deg som operatør på flydrone.no. Det skal merkes synlig på dronen, uten de tre hemmelige sifrene til slutt.
Hvorfor det betyr noe: Du må registrere deg hvis du flyr drone på 250 gram eller mer, drone med kamera (unntatt leketøy), eller i spesifikk kategori.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), art. 14 nr. 5; Luftfartstilsynet: Droneregler
Kompetansebevis («dronelappen»)
Engelsk term: certificate of remote pilot competency
Beviset på at du har bestått prøven for A1/A3, A2 eller STS. Alle gjelder i 5 år.
Hvorfor det betyr noe: Dronesertifikat, dronelappen og dronebevis er folkelige navn på det samme.
Kilde: Luftfartstilsynet: Droneregler; EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), UAS.OPEN.020-040
Manualer og prosedyrer
Operasjonsmanual
Engelsk term: operations manual
Operatørens egen håndbok for hvordan operasjonene gjennomføres: organisering, normale prosedyrer, contingency- og nødprosedyrer, opplæring, loggføring og hendelsesrapportering.
Hvorfor det betyr noe: Må være på plass før du deklarerer et STS. Innholdet står i tillegg 5 til vedlegget i 2019/947.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), vedlegg tillegg 5 og UAS.STS-01.030
Contingency-prosedyre
Engelsk term: contingency procedures
Prosedyrene for unormale situasjoner, for eksempel at dronen er på vei ut av flygeområdet eller at en uinvolvert person går inn i det kontrollerte bakkeområdet.
Hvorfor det betyr noe: I STS skal de prøves ut med flytester eller representative simuleringer, ikke bare skrives ned.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), vedlegg tillegg 5 pkt. 6(d) og UAS.STS-01.030 (3)
Nødprosedyre
Engelsk term: emergency procedures
Prosedyrene for når dronen kan forlate hele operasjonsvolumet. Da skal piloten blant annet utløse flygeavslutning.
Hvorfor det betyr noe: Skillet mellom contingency og nød er et typisk eksamensspørsmål.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), UAS.STS-01.040 (2)(g)-(h)
Beredskapsplan (ERP)
Engelsk term: emergency response plan
Planen for hva som skjer etter en ulykke eller alvorlig hendelse: hvordan skaden begrenses, når myndigheter og nødetater varsles, hva som regnes som nødsituasjon og hvem som gjør hva.
Hvorfor det betyr noe: Påkrevd for STS-operasjoner.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), UAS.STS-01.030 (4)
Skikket til å fly (fit to fly)
Engelsk term: fit to fly
Egenvurderingen piloten og annet nøkkelpersonell gjør før flyging: er jeg uthvilt, frisk, uten stress og ikke påvirket?
Hvorfor det betyr noe: Operasjonsmanualen i STS skal ha en egen policy for dette.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), vedlegg tillegg 5 pkt. 6(k)
Farlig gods
Engelsk term: dangerous goods
Last som kan skade helse, sikkerhet, eiendom eller miljø ved en ulykke, for eksempel eksplosiver, gass, brannfarlige væsker, giftige og radioaktive stoffer.
Hvorfor det betyr noe: Forbudt å frakte i åpen kategori og i begge standardscenarioene.
Praktisk egentrening
Engelsk term: self-practical training
Øving du gjør på egen hånd under A3-forhold som en del av A2-beviset: start, landing, svinger, endring av fart og høyde og unormale situasjoner. Du bekrefter den med en egenerklæring på flydrone.no.
Hvorfor det betyr noe: A2-beviset er ikke komplett før egenerklæringen er levert.
Kilde: EU-forordning 2019/947 (konsolidert 04.04.2022), UAS.OPEN.030 (2)(b)-(c); Luftfartstilsynet: Droneregler
Øv på begrepene
Begrepene går igjen i eksamensspørsmålene. I DroneLappen (utviklet av Droneavisas redaktør) kan du øve på spørsmål til A1/A3 og A2 med forklaring etter hvert svar.
Ordlisten er kontrollert mot EU-forordning 2019/947, 2019/945 og 2018/1139 på EUR-Lex, EASA og Luftfartstilsynet 26.09.2026. Ser du noe som er feil eller mangler, si fra.