Bare elleve europeiske land publiserer dronesoner i riktig format

Bare 11 av 30 undersøkte europeiske land publiserer informasjon om UAS geografiske soner i det avtalte digitale formatet, ifølge en kartlegging fra droneoperasjonsselskapet Dronetrake. Fire land publiserer filen uten å gi lov til å bruke den, og 14 land publiserer ingen fil i det hele tatt. Norge sto i den siste gruppen da kartleggingen ble gjort, men publiserte filene kvelden 7. september – to dager før denne saken ble publisert. Det fikk vi ikke med oss. Se rettingen nederst.

Kartleggingen, som selskapet Dronetrake har lagt fram i en pressemelding, tar for seg hvordan europeiske myndigheter faktisk oppfyller kravet i artikkel 15 i EU-forordning 2019/947. Der pålegges medlemsstatene å definere UAS geografiske soner og gjøre informasjonen offentlig tilgjengelig «i et felles unikt digitalt format». EUROCAE-standarden ED-269 ble senere valgt som dette formatet.

En UAS geografisk sone er et avgrenset luftromsområde der myndighetene enten tillater, begrenser eller utelukker droneoperasjoner. I praksis er det disse sonene som utgjør grunnlaget for dronekartene piloter forholder seg til før hver flygning.

Tre grupper, med Norge i bunnsjiktet

Ifølge Dronetrake deler bildet seg i tre grupper. Elleve land publiserer en nedlastbar fil på vilkår som gjør at den kan integreres i andres verktøy: Bulgaria, Tsjekkia, Kypros, Estland, Finland, Irland, Luxembourg, Nederland, Portugal, Sverige og Sveits, sistnevnte utenfor EU.

Fire land publiserer filen, men gir ingen bruksrett: Østerrike, Danmark, Tyskland og Spania. Her er det tekniske arbeidet gjort, men vilkår som «kun personlig bruk», «kun ikke-kommersiell bruk» eller alle rettigheter forbeholdt gjør dataene ubrukelige i verktøy laget for piloter.

Fjorten land publiserte ingen fil overhodet da kartleggingen ble gjort: Albania, Belgia, Bosnia, Kroatia, Georgia, Ungarn, Island, Italia, Litauen, Moldova, Montenegro, Norge, Polen og Serbia. Om Norge skrev selskapet spesifikt at landet hadde annonsert en fil, men at lenkene ikke fungerte.

Norge hører ikke lenger hjemme i den gruppen. Vi har kontrollert kilden selv: dronesoner.no, Luftfartstilsynets egen portal, tilbyr i dag alle tre filene – ED-269, ED-318 og KML. Tidsstempelet inne i ED-318-fila viser at den ble utstedt 7. september klokken 19.20 UTC, og fila inneholder 4 341 soner med Luftfartstilsynet oppført som utsteder. Filene oppdateres månedlig.

Det som fortsatt mangler er bruksvilkårene. Vi finner ingen lisens, verken i filenes metadata eller noe sted på dronesoner.no. Norge publiserer altså dataene i riktig format uten å si hva andre har lov til å gjøre med dem – samme problemet som rammer de fire landene over. For en apputvikler er en fil uten oppgitt bruksrett en juridisk risiko, ikke en ressurs.

«Ikke det artikkel 15 hadde i tankene»

Dronetrake er tydelig på hva konsekvensen blir for operatører som flyr på tvers av landegrenser. «Det praktiske utfallet er at den seriøse operatøren ender opp med å stole på kommersielle apper som samler data av usikker opprinnelse, eller ikke ser på noe som helst. Ingen av delene er hva artikkel 15 hadde i tankene», skriver selskapet i pressemeldingen (oversatt fra engelsk). Selskapet påpeker samtidig at det felles europeiske kartet på EU-nivå bare dekker to stater og selv opplyser at det ikke kan brukes til operativ planlegging.

Finland trekkes fram som Europas beste eksempel. Traficom publiserer en komplett ED-269-fil med 731 soner som lastes ned i én enkelt forespørsel, uten registrering. Siden som er vert for filen finnes riktignok bare på finsk, men dataene er korrekte og i riktig format.

Tsjekkia gjør noe ingen andre gjør: landet publiserer sonegrenser som GeoJSON-filer som er erklært juridisk bindende, ved siden av en generalisert ED-318-versjon for geo-awareness. Skillet er eksplisitt: det interaktive kartet er til å se på, referansefilene er det som gjelder. Bruksvilkårene legger ingen begrensninger på gjenbruk.

Forskjellen på et kart og et datasett

Poenget i kartleggingen er at et pent nettkart ikke er det samme som etterlevelse av regelverket. De fleste luftfartsmyndigheter og flysikringstjenester publiserer en form for dronekart, men få gjør det i et maskinlesbart format som andre kan bygge videre på. Uten maskinlesbare data må appene som norske og europeiske piloter bruker daglig, skrape, tolke eller gjette seg til sonegrensene.

Det er også verdt å merke seg at problemet ikke bare er teknisk. De fire landene som publiserer filer uten bruksrett viser at juridiske vilkår kan blokkere data som allerede er ferdig produsert.

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

For norske piloter er dette mer enn en teknikalitet. Det tekniske er nå på plass: filene finnes, i riktig format, fra rett myndighet. Men så lenge ingen bruksvilkår er oppgitt, vet ikke en apputvikler om dataene kan bygges inn i et verktøy som selges til norske piloter. Det avgjør om du møter sonene i appen du faktisk flyr med, eller om leverandøren må skrape og tolke seg fram til dem som før.

Konkret betyr det at du fortsatt må kryssjekke flere kilder før flygning, og at du ikke uten videre kan anta at en app viser oppdaterte norske restriksjonsområder. Se vår oversikt over dronekart i Norge for hvilke verktøy som faktisk er relevante her hjemme.

For operatører som flyr på tvers av grenser, for eksempel innen inspeksjon eller oppmåling i Norden, er utfordringen større: Sverige og Finland leverer brukbare filer, mens Danmark og nå også Norge publiserer filer uten oppgitte bruksvilkår. Mønsteret er kjent fra tidligere regelverksprosesser, der EASAs felles krav tolkes og implementeres i ulikt tempo nasjonalt. Det som gjenstår å følge med på er om Luftfartstilsynet oppgir bruksvilkår for filene de nå publiserer.

Rettet 20.09.2026: Denne saken skrev opprinnelig at Norge ikke publiserer dronesoner i ED-269-format. Det var feil allerede da saken ble publisert. Luftfartstilsynet la ut filene på dronesoner.no 7. september klokken 19.20 UTC, snaut to døgn før publisering. Vi bygde på en gjengivelse av kartleggingen i stedet for å kontrollere den norske primærkilden, som lå åpent tilgjengelig. Avsnittene om Norge er skrevet om, og opplysningene er nå kontrollert direkte mot kilden. Navnet Dronetrake er samtidig rettet fra feilstavingen «DroneTrake».

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.