Drone-spådommen på 127 milliarder dollar: hva stemte

PwC-rapporten Clarity from Above anslo i 2016 at kommersielle droneløsninger hadde en adresserbar markedsverdi på 127,3 milliarder dollar. Ti år senere gjør forfatterne Michał Mazur og Adam Wiśniewski opp status: infrastruktur ble som spådd den største kategorien, mens selve dronene endte som den minste delen av forretningen.

De to forfatterne, som i dag er gründere bak selskapet AI Clearing, har publisert et retrospektiv fra AI Clearing-grunnleggerne der de går gjennom hva prognosen traff, hva den bommet på, og hvor verdien i bransjen har flyttet seg. Rapporten ble i sin tid den mest siterte analysen PwC hadde produsert, med over 70 000 medieomtaler. Som forfatterne selv formulerer det: markedet var sultent på et tall å forankre seg i, og brukte deres tall enten det leste fotnotene eller ikke.

Infrastruktur ble den største kategorien, akkurat som anslått

Den største enkeltspådommen i 2016 var at infrastruktur ville bli det største kommersielle bruksområdet for droner. PwC satte kategorien til 45,2 milliarder dollar, foran landbruk med 32,4 milliarder og transport med 13 milliarder.

Det holdt. Forfatterne viser til FAAs egen kartlegging av amerikanske Part 107-operatører, der bygg, anlegg og eiendom nå er den vanligste kommersielle droneaktiviteten, med kraft og energiproduksjon like bak. Bruksområdene som ble flagget i 2016, investeringsoppfølging, vedlikehold og anleggsregistrering, er ikke lenger pilotprosjekter, men rutine på store kapitalprosjekter.

Tilliten til egen analyse var såpass høy at begge forlot PwC for å bygge selskap i nettopp det segmentet: datasyn brukt til fremdriftsdokumentasjon på store infrastrukturutbygginger. Som de selv beskriver det, var ikke det en garderingsøvelse, men den mest direkte innsatsen de kunne gjøre på egen prognose.

Ordvalget som viste seg å bli poenget

Rapporten het bevisst ikke «dronemarkedet». Kategorien ble kalt drone-powered solutions, droneløsninger, og allerede på åpningssidene argumenterte forfatterne for at dette handlet om anvendelser, ikke om maskiner. Distinksjonen virket akademisk i 2016.

Den gjør den ikke lenger. Tjenester utgjør i dag rundt 78 prosent av det sivile dronemarkedet, mens maskinvare står for omtrent 17 prosent. Luftfartøyet ble den minste halvdelen av forretningen, og det skjedde raskt. Det er verdt å merke seg for alle som fortsatt måler bransjens helse i antall solgte droner.

Da rapporten ble lansert, uttalte Michał Mazur, partner og leder for Drone Powered Solutions i PwC Sentral- og Øst-Europa: «Med en estimert markedsverdi på over 127 milliarder dollar i kommersielle bruksområder går dronene fra å være en kuriositet til å bli et uunnværlig forretningsverktøy» (oversatt fra engelsk). Merk at navnet skrives «Michael Mazur» i den ferske gjennomgangen og «Michal Mazur» i omtalene fra 2016, og at overskriften i minst én omtale fra 2016 feilaktig oppga summen i pund. Tallet var i dollar.

Regelverket som fulgte etter, ikke foran

Et interessant bakteppe: PwCs kompetansesenter for droner ble lagt til Polen, og et av argumentene var at Polen i 2013 var først i verden med et komplett juridisk rammeverk for kommersiell dronebruk. Den gang var nasjonale regelverk et konkurransefortrinn.

I dag er bildet et annet. EUs felles regelverk, EASA-forordningene 2019/947 og 2019/945, har harmonisert åpen, spesifikk og sertifisert kategori på tvers av EØS, og det er i den spesifikke kategorien med SORA-risikovurdering at de kommersielle pengene ligger. Mønsteret er kjent fra tidligere regelverksprosesser: teknologien og forretningsmodellene modnes først, regelverket lukker gapet i etterkant, og flaskehalsen flytter seg. Nå sitter flaskehalsen i flyging utenfor synsrekkevidde, ikke i selve droneteknologien.

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

For norske operatører er dette først og fremst en påminnelse om hvor verdien faktisk skapes. Er du profesjonell pilot, selger du sjelden flyging. Du selger et datasett: en ortofotomosaikk, en punktsky, en fremdriftsrapport, en termisk inspeksjon av et anlegg. Tallene fra gjennomgangen, der tjenester utgjør rundt fire femdeler av markedet, forklarer hvorfor de norske miljøene som vokser mest, er de som har bygget databehandling og rapportering rundt flygingen.

Infrastruktur- og energisegmentet er også det mest åpenbare norske treffpunktet, med offshoreinspeksjon, kraftlinjer, vei- og baneprosjekter og kommunal anleggsdokumentasjon. Praktisk betyr det at veien inn går via spesifikk kategori, driftstillatelse fra Luftfartstilsynet og en SORA-basert risikovurdering, ikke via A1/A3-kurset alene. Skal du orientere deg i kravene, er vår gjennomgang av droneregler i Norge et naturlig utgangspunkt, og en oversikt over aktørene finner du i kartleggingen av norsk droneindustri. Skal du starte med sertifiseringen, har vi også samlet hva dronesertifikatet koster.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.