Washington tidobler droneavgiften til 150 dollar per drone

Delstaten Washington i USA tidobler avgiften for kommersielle droner: fra 1. januar 2027 må hver enkelt drone betale 150 dollar i året, mot 15 dollar i dag. Økningen ble vedtatt i samme transportpakke som fjernet delstatens luksusskatt på privatfly over 500 000 dollar.

Saken har fått påfallende lite oppmerksomhet, og ble først løftet fram av amerikanske dronemedier etter at en e-posttråd blant lokale operatører begynte å sirkulere i august. Endringen ligger begravd i lovpakken ESHB 2711, som guvernør Bob Ferguson signerte 31. mars. Da pakken ble omtalt i lokalpressen, fikk droneavgiften én setning.

Regnestykket: to poster, ett smell

De 150 dollarene består av to separate linjer i lovverket. Den årlige delstatlige registreringsavgiften for luftfartøy, hjemlet i RCW 47.68.250, dobles fra 15 til 30 dollar. I tillegg innføres en særavgift (excise tax) på 120 dollar i RCW 82.48.030, en avgift droner aldri tidligere har betalt.

Avgiftstabellen i særavgiftsloven har i dag ni kategorier, fra 20 dollar for et seilfly til 125 dollar for et turbojetfly. Fra 2027 kommer en tiende rad: «Commercial unpiloted aircraft systems», med 120 dollar. Med andre ord blir en kommersiell drone plassert nær toppen av tabellen, like under et turbojetfly. Fra 1. januar 2028 indeksreguleres både registreringsavgiften og alle særavgiftene med to prosent årlig, avrundet til nærmeste dollar. Da blir totalen 153 dollar.

Merk at avgiften gjelder per luftfartøy, ikke per operatør. En liten inspeksjonsbedrift med seks droner i flåten går dermed fra 90 til 900 dollar i året. Rekreasjonsflyging er unntatt, det samme er offentlige luftfartøy, droner som er i delstaten under 90 dager, akademisk forskning som flys etter hobbyreglene, og droner som står til salgs.

Lovteksten legger innkrevingen til januar, mens delstatens transportetat WSDOT på sine egne sider oppgir at årlig droneregistrering starter 1. april. Den uklarheten er ikke ryddet opp i, og operatører i delstaten bør sjekke begge datoene. Brudd på særavgiftskapittelet er straffbart, og å registrere et luftfartøy i en annen delstat for å slippe unna avgiften er klassifisert som en grovere forseelse.

Per drone eller per operatør: to helt ulike modeller

Det amerikanske systemet har en oppbygging som er verdt å forstå, fordi den forklarer hvorfor regningen blir så stor. Hobbypiloter i USA registrerer seg selv hos FAA og bruker samme registreringsnummer på alle dronene sine. Kommersielle piloter må registrere hver enkelt drone. Den føderale registreringen koster 5 dollar per drone og gjelder i tre år, men når en delstat legger 150 dollar oppå per skrog, blir flåtestørrelsen plutselig en direkte driftskostnad.

I Norge og resten av EASA-området er logikken snudd. Her registrerer du deg som operatør, ikke som droneeier per drone. Operatørnummeret ditt skal merkes synlig på alle dronene du opererer, og lastes inn i Remote ID der dronen støtter det. Om du har én eller tolv droner, endrer ikke registreringsplikten seg. Det er en av de få stedene der europeisk droneregulering faktisk er enklere enn den amerikanske.

Fem praktiske grep for norske dronepiloter

1. Sjekk at operatørnummeret faktisk står på alle droner. Nye droner i flåten glipper ofte. Klistremerket skal være synlig utenpå, og nummeret skal ligge inne i Remote ID-oppsettet.

2. Før flåteliste uansett. Selv om Norge ikke krever registrering per drone, bør du ha serienumre, C-merking, kjøpsdato og forsikringsdekning dokumentert. Det er dette forsikringsselskapet og en eventuell tilsynssak spør etter.

3. Budsjetter for gebyrer i spesifikk kategori. Går du fra åpen til spesifikk kategori og STS, kommer det saksbehandlingsgebyrer for søknader og driftstillatelser. Sjekk Luftfartstilsynets gjeldende gebyrregulativ før du priser oppdraget, ikke etterpå.

4. Undersøk lokale regler før utenlandsoppdrag. Washington-saken viser at føderale eller nasjonale regler ikke er hele bildet. Delstater, regioner og kommuner kan ha egne avgifter og krav. Unntaket for luftfartøy hjemmehørende utenfor delstaten som er der under 90 dager er typisk for hvor detaljert dette blir.

5. Les de kjedelige dokumentene. Denne avgiften lå i en transportpakke om veier og fly, ikke i et droneregelverk. Tilsvarende skjer i Europa: endringer som treffer droner dukker opp i bredere pakker. Vår gjennomgang av hvorfor dronereglene er blitt kompliserte peker på nettopp dette.

Norsk kontekst

Washington-avgiften har ingen direkte konsekvenser for norske dronepiloter. Du blir ikke avkrevd 150 dollar for Mavic-en din, og norsk registrering følger operatørmodellen som EASA har lagt til grunn i forordning 2019/947.

Men saken illustrerer en trend som er høyst relevant også her: droner er i ferd med å bli behandlet som ordinære luftfartøy i avgifts- og gebyrsammenheng. Når en drone plasseres i samme tabell som seilfly og turbojet, er signalet at hobbyunntaket krymper og at profesjonell dronedrift skal bære sine egne kostnader. Samme retning ser vi i EU, der forslaget om å senke registreringsgrensen til 100 gram vil trekke langt flere piloter inn i systemet. Frode har fulgt norsk droneutvikling siden 2021, og mønsteret er tydelig: regelverket blir bredere, ikke smalere. For norske operatører betyr det at compliance-kostnader bør inn i timeprisen som en fast post, ikke behandles som en engangsutgift.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.