Iris Automation fikk Sør-Afrikas første BVLOS-godkjenning

Iris Automation kunngjorde at kunden United Drone Holdings har fått den første godkjenningen for flyging utenfor synsrekkevidde (BVLOS) fra Sør-Afrikas luftfartsmyndighet SACAA. Godkjenningen bygger utelukkende på det kameradrevne detect-and-avoid-systemet Casia om bord, uten krav om visuelle observatører eller bakkeradar.

Meldingen ble først publisert som pressemelding fra San Francisco-selskapet (Kilde). Tillatelsen gjelder kommersielle langdistanseflyginger med VTOL-fartøy, og krever ifølge Iris Automation kun to besetningsmedlemmer på bakken.

Systemet manøvrerte selv unna bemannet fly

Casia er beskrevet som en plug-and-play-løsning som oppdager, sporer og klassifiserer annen lufttrafikk, vurderer om trafikken utgjør en risiko, og deretter utløser automatiske unnamanøvre samtidig som fjernpiloten varsles. Under demonstrasjonsflygingene for SACAA gjennomførte systemet ifølge selskapet automatiske unnvikelser fra bemannet luftfartøy.

Daværende toppsjef Alexander Harmsen uttalte i pressemeldingen at godkjenningen kom i tillegg til flere tillatelser teknologien allerede hadde fått i USA, og at selskapet hadde kunder i et dusin land.

Detect-and-avoid er fortsatt flaskehalsen

Saken er noen år gammel, men poenget er like aktuelt: det er ikke dronen som avgjør om du får fly utenfor synsrekkevidde, det er hvordan du dokumenterer at du unngår annen trafikk. Sertifiserbare detect-and-avoid-løsninger er fortsatt selve nøkkelen, og bransjen jobber med standardisering gjennom blant annet EUROCAEs arbeid med detect-and-avoid-standarder.

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

Sør-Afrikansk regelverk har ingen direkte betydning i Norge, men mekanismen er den samme her. Under EASA-regelverket havner BVLOS i spesifikk kategori, og du må gjennom en risikovurdering der luftromsrisikoen skal reduseres til et akseptabelt nivå. Det gjøres i dag oftest med luftromsobservatører, geografiske begrensninger eller lav trafikktetthet, mens teknologi om bord fortsatt er den dyre og kompliserte veien. Systemet er beskrevet i SORA versjon 2.5, og hvis du vurderer å ta steget videre fra åpen kategori, er vår guide til spesifikk kategori og STS et naturlig utgangspunkt.

For norske brukstilfeller er dette høyst relevant: kraftlinjeinspeksjon i innlandet, offshore-oppdrag i Nordsjøen og søk og redning i fjellet er alle operasjoner der observatørkjeder er upraktiske eller umulige. Jo billigere og mer sertifiserbar sensorteknologien blir, jo flere av disse oppdragene lar seg faktisk godkjenne av Luftfartstilsynet.