DroneShield lanserer RfRecon for RF-etterretning mot droner

DroneShield (ASX: DRO) har lansert RfRecon, et nytt flaggskipprodukt som selskapet selv beskriver som et skifte fra ren RF-deteksjon til RF-etterretning. Grepet kommer samtidig som Europa har vokst til å bli et av selskapets største markeder, med opportunities verdt over 500 millioner australske dollar. Kilde.

Det australske selskapet har i årevis levert utstyr som lytter etter radiosignaler fra droner og fjernkontroller. Nå flytter de ambisjonsnivået: der tidligere generasjoner i praksis svarte på spørsmålet «er det en drone i luften?», skal RfRecon svare på hva slags drone det er, hvordan den oppfører seg og hva signalbildet forteller over tid. Selskapet omtaler det som overgangen fra deteksjon til etterretning.

Fra alarmklokke til analyseverktøy

Forskjellen er større enn den kan virke. Et rent deteksjonssystem gir en operatør et varsel og en omtrentlig retning. Et etterretningssystem samler inn, klassifiserer og lagrer signaturer, slik at man kan bygge et bilde av aktiviteten i et område: hvilke modeller som dukker opp, når på døgnet, hvor ofte og med hvilke mønstre.

Grunnlaget har DroneShield bygget stein på stein. I tidligere fastvareoppdateringer har selskapet gjort det mulig å skreddersy skannemønsteret på hver enkelt enhet, med valgfrie kombinasjoner av AI-drevet RF-skanning, Wi-Fi-skanning og annen utslippsdeteksjon. Retningsantennene til den bærbare RfPatrol Mk2 har fått bedre følsomhet for å vise hvor dronen faktisk er, og RF-filtrene i DroneSentry-X Mk2 er strammet inn for å håndtere støyrike omgivelser.

Like viktig for profesjonelle brukere: API-et er utvidet slik at nesten alle sentrale funksjoner kan styres eksternt, inkludert signalfiltre og aktivering av deteksjonsbånd. Utviklere hos kundene kan hente ferdige kodepakker fra selskapets portal for å integrere maskinvaren i tredjepartssystemer. Selskapet har også utvidet biblioteket over droner som AI-modellen kan gjenkjenne, blant annet etter forespørsler fra kunder som har delt egne opptak av modeller systemet ikke kjente igjen fra før.

Europa er blitt tungt for australierne

Timingen er ikke tilfeldig. DroneShield har de siste årene bygget opp en europeisk salgshub og en andre produksjonslinje for utvalgte produkter, med mål om minst 65 prosent europeisk industriinnhold i noen av produktene som selges i regionen. Poenget er både logistikk og anbud: lokal produksjon gjør det enklere å kvalifisere seg til europeiske forsvarsprogrammer der innhold og leverandørkjede vektlegges.

Selskapet har oppgitt at Europa er et av dets største geografiske segmenter, med over 500 millioner australske dollar fordelt på titalls muligheter, og har blant annet fullført en ordre på 8,2 millioner australske dollar til en større europeisk militærkunde. Den leveransen omfattet både bærbare og kjøretøymonterte løsninger mot ubemannede systemer. Utstyret er også brukt i Ukrainas forsvar mot russiske droneangrep. Vi har tidligere skrevet om at DroneShield starter sin første EU-fabrikk for droneforsvar.

Hvorfor RF-etterretning er neste steg

Behovet henger sammen med hvor dårlig fasit dagens forsvar har. Erfaringene fra Ukraina er nedslående lesning for den som tror på enkle mottiltak, og en gjennomgang vi har omtalt tidligere antyder at bare rundt ti prosent av droneangrepene stoppes. Når man ikke kan nøytralisere alt, blir det å forstå trusselen tidlig nok desto viktigere. Det er nettopp der etterretningsvinklingen kommer inn: å kjenne signaturen før dronen er over gjerdet.

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

For norske hobbypiloter og profesjonelle operatører er dette først og fremst en påminnelse om at luftrommet blir stadig bedre overvåket. RF-sensorer står allerede rundt flyplasser, kraftanlegg, forsvarsområder og offshore-installasjoner, og de blir bedre på å skille mellom dronetyper og loggføre aktivitet over tid. Sannsynligheten for at en flyvning i en forbudssone blir registrert og dokumentert, øker.

Det gjør planlegging viktigere enn improvisasjon. Sjekk kart og sonestatus før du flyr, søk om tillatelse der det kreves, og vær bevisst på at Remote ID og radiosignaturen din i praksis er en kvittering på hvor og når du fløy. Vår gjennomgang av dronekart for Norge viser hvor du kan fly lovlig, og statistikken over uautoriserte droner i forbudssoner forklarer hvorfor terskelen for å stenge en lufthavn er lav. For norske aktører innen inspeksjon, offshore og beredskap er den andre siden av mynten interessant: bedre klassifisering betyr færre falske alarmer, og færre falske alarmer betyr færre unødvendige driftsstopp.

Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.