GUTMA-rapport: Ujevn fremgang i global UTM-utrulling

Den globale UTM-organisasjonen GUTMA slår i sin årsrapport for 2025/2026 fast at innføringen av trafikkstyringssystemer for droner går svært ulikt rundt om i verden. Mens USA og Kina skalerer opp BVLOS-operasjoner, henger Europa etter med å gå fra regelverk til faktisk drift.

«2025 var bredt forventet å bli implementeringsåret for det globale drone-økosystemet,» skriver GUTMA i rapporten. Det regulatoriske fundamentet var på plass og teknologien moden, men ifølge organisasjonen har den geopolitiske konteksten endret premissene: «Fremgangen har vært reell, men ujevn.» Du finner mer om saken her (Kilde).

USA og Kina drar ifra

Rapporten trekker fram at USA har fortsatt å utvide BVLOS-operasjoner (flyging utenfor synsrekkevidde), mens Kina akselererer storskala utrulling. Australia og Japan jobber videre med rammeverk som muliggjør rutinemessige BVLOS-flyginger. I andre regioner går overgangen fra rammeverk til implementering tregere — selv der omfattende regelverk allerede finnes, er skalerbare operasjoner fortsatt begrenset.

EASA og U-space i fokus for 2026

For 2026 oppretter GUTMA en ny arbeidsgruppe som skal koordinere medlemmenes deltakelse i EASAs konsultasjonsmekanismer rundt U-space-forordningen (EU) 2021/664 og geosoner. Gruppen skal støtte arbeidet med EASAs gjennomgang av U-space AMC og GM (RMT.0748) og sikre en samlet industristemme. GUTMAs EU-koordineringsgruppe har også levert anbefalinger til EU-kommisjonen og EASA, der enkelte tiltak er pekt ut som «Quick Wins» for raskere og mer enhetlig implementering på medlemsstatsnivå.

Hva betyr dette for norske dronepiloter?

U-space-forordningen (EU) 2021/664 er innlemmet i EØS-avtalen og gjelder dermed også i Norge, med Luftfartstilsynet som ansvarlig myndighet. I praksis betyr U-space at det opprettes definerte luftromsvolumer der droneoperasjoner koordineres digitalt gjennom godkjente tjenesteleverandører. For norske piloter er det ennå ingen etablerte U-space-soner i daglig drift, og GUTMA-rapporten bekrefter at Europa generelt henger etter med å gjøre rammeverket til virkelighet.

For deg som flyr i åpen kategori i dag, endrer ingenting seg på kort sikt — du forholder deg fortsatt til vanlige droneregler i Norge og krav til droneeksamen og A1/A3. Men for kommersielle aktører som ønsker BVLOS og automatisert drift offshore eller i byer, er fremdriften i EASA-arbeidet avgjørende. At industrien nå samles om én tydelig stemme inn mot EASA, kan på sikt senke terskelen for å få godkjent avanserte operasjoner også her hjemme.