Neros Technologies har hentet 250 millioner dollar i en Series C-runde til en verdsettelse på 2,5 milliarder dollar etter emisjonen. Det amerikanske droneselskapet skal bruke pengene på to nye plattformer: FPV-dronen Archer AI med autonom terminalstyring, og interceptordronen Bandit som skal ta ned Shahed-lignende trusler. Begge skal være i felt innen utgangen av 2026, ifølge selskapets egen melding.
Runden er ledet av Sequoia Capital og American Strategic Technology Fund (ASTF), med deltakelse fra Interlagos, Valor Equity Partners, Allen & Company, Thiel Capital, Spark Capital og Figma-grunnlegger Dylan Field. Selskapet holder til i Torrance i California og har bygget seg opp som en av de mest omtalte amerikanske produsentene av rimelige angrepsdroner de siste årene.
Det er verdt å merke seg tempoet: Neros hentet sist penger i november, og går nå til en verdsettelse på 2,5 milliarder dollar. Det sier noe om hvor mye kapital som strømmer inn i det militære dronesegmentet akkurat nå.
Archer AI: FPV med autonome kroker
Archer AI beskrives som en FPV-plattform utvidet med autonomifunksjoner. To av dem er verdt å feste seg ved. Terminal Guidance betyr at dronen selv holder kurs mot målet i siste fase av innflygingen, altså der jamming og signaltap normalt ødelegger for en manuelt styrt FPV-drone. GPS-denied Position Hold gjør at dronen kan holde posisjon uten satellittnavigasjon.
Dette er en direkte respons på erfaringene fra Ukraina, der elektronisk krigføring har gjort tradisjonelle FPV-droner langt mindre treffsikre. Vi har tidligere skrevet om hvordan flere produsenter satser på droner som tåler GPS-jamming, og Neros går nå i samme retning.
Bandit skal jakte Shahed-droner
Den andre plattformen, Bandit, er en interceptordrone mot det Neros omtaler som Class 2- og Class 3-trusler, inkludert Shahed-lignende systemer. Det er nettopp denne kategorien som har vist seg vanskeligst og dyrest å stoppe. Å skyte ned en billig angrepsdrone med et rakettsystem til flere hundre tusen dollar er en tapt økonomisk kamp over tid, og billige interceptorer er svaret mange nå jobber mot.
En rapport vi har omtalt tidligere anslår at bare rundt ti prosent av droneangrepene faktisk stoppes. Det illustrerer hvorfor kapitalen nå flyter mot akkurat dette problemet.
Målet står fast: én million droner i året
Begge plattformene utvikles med maskinvare og regnekraft for det Neros kaller multi-asset control, altså at én operatør kan styre flere droner samtidig. Selskapet understreker at kostnadsnivået skal holdes lavt, siden hele poenget er det de kaller «attritable mass»: droner som er billige nok til at tap er akseptabelt.
«Vår misjon om å produsere én million droner i året har ikke endret seg, men spennet av droner og oppdragstyper vi kan støtte, mangedobles», sier medgrunnlegger og administrerende direktør Soren Monroe-Anderson i pressemeldingen.
Det er samtidig grunn til nøkternhet. Én million droner i året er et tall svært få produsenter i verden har vist at de kan levere på, og Neros har foreløpig ikke offentliggjort tall som bekrefter at produksjonskapasiteten er der. Ambisjonen er tydelig, men leveransen gjenstår å se.
Norsk kontekst
Denne nyheten har ingen direkte konsekvenser for norske dronepiloter. Neros produserer for det amerikanske forsvaret og allierte, og verken Archer AI eller Bandit er produkter du kommer til å finne i norske nettbutikker. Skal du sjekke priser på droner som faktisk er tilgjengelige i Norge, er prisjakt.no fortsatt beste startpunkt.
Likevel illustrerer runden en trend som treffer Norge indirekte. Skillet mellom sivil og militær droneteknologi viskes gradvis ut, og teknologi utviklet for jamming-motstand og autonom navigasjon uten GPS ender ofte opp i sivile inspeksjons- og beredskapsdroner noen år senere. For norske aktører innen offshore-inspeksjon og søk og redning er nettopp navigasjon uten pålitelig satellittsignal en reell problemstilling, ikke minst i nordområdene.
Samtidig er kapitalstrømmen inn i droneforsvar noe norsk bransje bør følge med på. Når milliardene går til interceptorer og svermeteknologi, formes også standardene og komponentkjedene som resten av bransjen etter hvert må forholde seg til.
Artikkelen er laget med KI-støtte basert på kildene over, og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.