Kort svar: En termisk drone har et varmekamera som viser varme kropper som lyse flekker, også i høyt gras og i mørket. I Norge brukes den til å finne rådyrkalver før slåtten, i leteaksjoner og til inspeksjon. De vanlige modellene er profesjonelle, og DJI Matrice 4T koster fra rundt 75 000 kroner. Den er C2-merket, så du flyr i åpen kategori med A2-bevis, eller med A1/A3-bevis og god avstand til bebyggelse. I tillegg skal Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) varsles når du bruker et termisk kamera.
Hva en termisk drone ser som du ikke ser
Et vanlig kamera fanger opp synlig lys. Et termisk kamera fanger opp infrarød stråling, altså varme. På skjermen blir et dyr eller et menneske en lys flekk mot kjøligere bakgrunn, selv om det ligger skjult i graset eller det er mørkt.
Derfor flyr de som leter etter rådyrkalver tidlig om morgenen. Da er bakken fortsatt kald, og forskjellen mellom en varm kalv og det kalde graset er størst. Utover dagen varmes bakken opp, og kalvene blir vanskeligere å skille ut.
Noen termiske kameraer er radiometriske, det vil si at de måler temperaturen i hvert punkt i bildet. Det brukes blant annet i landbruk og inspeksjon, som vi skrev om da EagleNXT lanserte en radiometrisk termisk sensor. Til å finne dyr og mennesker holder det å se varmen.
Modellene som brukes i Norge
Termiske droner er profesjonelt utstyr. Dette er DJIs bedriftsmodeller med termisk kamera, fra den eldste til den nyeste:
- DJI Matrice 30T: Den eldste, lansert i mars 2022. En større drone på rundt 3,8 kilo, med tetthetsklasse IP55 og 41 minutters flytid ifølge DJI.
- DJI Mavic 3T: Lansert i september 2022. Brukes blant annet av Find Bambi i Møre og Romsdal. Den veier 920 gram.
- DJI Matrice 4T: Etterfølgeren til Mavic 3T, lansert i januar 2025. Den veier 1 219 gram og har et termisk kamera på 640 x 512 piksler. DJI oppgir 49 minutters flytid og at den kan brukes fra -10 til 40 grader.
- DJI Matrice 5T: Den nyeste, lansert 5. november 2026. Ifølge DJI har den termisk kamera med 1 280 x 1 024 piksler, dobbelt så mange som Matrice 4T i hver retning, og opptil 59 minutters flytid. Den tåler -20 til 50 grader og har tetthetsklasse IP55. Dronen veier 2 239 gram. Den finnes også i en dokkversjon, Matrice 5TD, til DJIs dokkstasjon.
| Modell | Vekt | Fra ca. |
|---|---|---|
| DJI Matrice 30T | ca. 3,8 kg | 70 000 kr |
| DJI Matrice 4T | 1 219 g | 75 000 kr |
| DJI Matrice 5T | 2 239 g | ikke i norske butikker ennå |
Reglene: åpen kategori holder for de fleste
Leter du etter kalver på et jorde eller flyr over skog, holder det som regel med åpen kategori. Det forutsetter at du har dronen innenfor synsvidde (VLOS), holder deg under 120 meter og ikke flyr over folkemengder. Bonden og traktorføreren som vet om søket, er involverte personer.
C2-merket betyr A2 eller god avstand
Matrice 4T, Mavic 3T og Matrice 30T i EU-utgave står alle som C2 i EASAs oversikt over klassemerkede droner. Det gir deg to valg:
- A2 med A2-bevis: Du kan fly nær folk, men må holde minst 30 meter fra uinvolverte, eller 5 meter i saktemodus. A2-beviset tas på en trafikkstasjon.
- A3 med A1/A3-bevis: Du må holde 150 meter fra bolig-, nærings-, industri- og rekreasjonsområder. Ved et gårdstun kan det bli trangt.
Den nye Matrice 5T har C2- og C6-merke, ifølge den britiske DJI-forhandleren Heliguy. Den står ennå ikke i EASAs oversikt. Eldre Mavic 3T og Matrice 30T fikk C2-merket først etter en fastvareoppdatering og nye propeller, ifølge DJI. Har dronen din ikke C-merke, gjelder A3. Operatørregistrering trengs uansett. Vi har samlet alt om bevisene i Lær å fly drone og de øvrige reglene i guiden til dronereglene.
Mørke og skumring
Termisk kamera gjør det fristende å fly i mørket. Det er lov, men Luftfartstilsynet krever at dronen har et grønt blinkende lys, og at piloten sørger for at lyset blinker og er synlig fra bakken under hele flygingen. Dronen skal fortsatt være innenfor synsvidde. Du kan se på skjermen mens du flyr, og du kan ha med en observatør.
Termisk kamera skal varsles til NSM
Dette er regelen færrest kjenner til. Forskrift om kontroll med informasjon innhentet med luftbårne sensorsystemer regner bare kameraer for synlig lys som fotosensorer. Et termisk kamera er et annet sensorsystem, og da gjelder § 5: «Benyttes andre luftbårne sensorsystemer enn fotosensorer utenfor fastsatte forbudsområder, skal Nasjonal sikkerhetsmyndighet varsles.»
NSM skriver det samme på sine nettsider: «Det er varslingsplikt til NSM for bruk av andre sensorer enn foto/video utenfor forbudsområdene.» Du varsler i NSMs kartløsning. Over forbudsområdene rundt skjermingsverdige objekter trengs det tillatelse. Etter forskriften er det NSM som fastsetter fristen for varselet. Nettsiden deres oppgir ingen frist, og spørsmål kan sendes til luft@nsm.no.
Kalvsøk før slåtten
Hver sommer blir rådyrkalver drept av slåmaskinen. Kalvene ligger helt stille i graset og er nesten umulige å se fra traktoren. Med termisk drone kan frivillige finne dem og bære dem ut før slåtten.
Find Bambi, et samarbeid mellom NJFF Møre og Romsdal, lokale jeger- og fiskeforeninger og Bondelaget, er et av de største prosjektene. Ifølge prosjektrapporten deres brukte de DJI Mavic 3T og reddet 61 kalver i 2023 og 101 i 2024. Ifølge findbambi.no er det reddet rundt 270 rådyrkalver i 2022–2025. I 2026 ble det rundt 100, opplyser Monica Malmedal, regionsekretær i NJFF Møre og Romsdal. Prosjektet dekker foreløpig Hustadvika, Averøy og Surnadal.
Slik foregår et søk
«Vi starter gjerne å søke i 4-5 tiden om morgenen, før sola varmer opp bakken, for da er det vanskeligere å skille rådyrkje fra andre objekter i gresset (f.eks. steiner),» skriver Malmedal til Droneavisa.
Hvert team består av en dronepilot og en medhjelper. Medhjelperen holder øye med dronen og omgivelsene, og bærer kalvene ut av enga når dronen har funnet dem. Dronen flyr vanligvis i 35–40 meters høyde.
Søket kan flys manuelt, eller dronen kan fly av seg selv etter flygeplaner som er laget på forhånd. Find Bambi foretrekker det siste, fordi det bruker mindre batteri og flygelinjene kan legges med overlapp, slik at hele innmarka blir søkt gjennom.
Rådene til dem som vil starte
«Bøndene selv har ikke tid til å søke med drone, de har nok med å rekke førsteslåtten i de værvinduene som finnes her på Nordvestlandet,» skriver Malmedal.
Hun anbefaler ekstra batterier, så søket ikke må avbrytes for lading, og «minst 2 piloter og 2 medhjelpere per drone». Førsteslåtten varer to til tre uker, og søk kan foregå til alle døgnets tider. Laget trenger også et system der gressprodusentene melder seg på og sier fra om slått, og én person som fordeler oppdragene når det er flere droner.
Kalvsøk før slåtten er ikke jakt. Forbudet mot å bruke drone til å lokalisere vilt i den nye viltressursloven gjelder under jakt, og omfatter derfor ikke dette arbeidet.
Leting etter savnede: egne regler fra 15. juli
Søk og redning er der termiske droner gjør mest nytte, og der reglene er strengest. Fra 15. juli 2026 regnes søk og redning på vegne av det offentlige som sivil statsluftfart, med egen forskrift. Der står det: «For deltakelse i søk- og redningsoperasjoner skal det foreligge avtale med Hovedredningssentralen.» Flyging i et innsatsområde krever i tillegg tillatelse fra Hovedredningssentralen eller fra den stedlige ledelsen.
Frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Røde Kors Hjelpekorps har egne dronelag. I Bodø fortalte Norsk Folkehjelp at tillatelsene er den største jobben når et dronelag skal bygges opp.
Har du en termisk drone og vil hjelpe ved en leteaksjon, ta kontakt med politiet eller innsatslederen før du flyr. Ukoordinert flyging kan komme i veien for helikoptre og mannskaper i området.
Ettersøk etter skadeskutt vilt
Den nye viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026. § 29 sier at det er forbudt å bruke luftfartøy til å forfølge, avlede eller lokalisere vilt under jakt. Men forbudet gjelder ikke bruk av drone ved ettersøk av skadeskutt storvilt med jakttid. Da har jegeren bevisbyrden og skal snarest varsle grunneieren, politiet og kommunen. Ved ettersøk etter gaupe skal også statsforvalteren varsles før dronen tas i bruk.
Sjekkliste før du flyr med termisk drone
- Er dronen registrert med operatørnummer, og har du riktig bevis: A2 for C2-dronen nær folk, ellers A1/A3 og 150 meter fra bebyggelse?
- Har du varslet NSM i kartløsningen om at du bruker termisk kamera?
- Flyr du i mørket: har dronen grønt blinkende lys, og har du synskontakt?
- Ved kalvsøk: avtal med bonden, lag flygeplanene på forhånd, start tidlig mens bakken er kald, og ha med ekstra batterier.
- Ved leteaksjon: fly bare etter avtale med politiet eller innsatsleder.
Ofte stilte spørsmål om termisk drone
Trenger jeg A2-bevis for å fly termisk drone?
Ikke nødvendigvis. De vanlige termiske dronene er C2-merket. Med A2-bevis kan du fly nærmere folk, ned til 30 meter fra uinvolverte. Med bare A1/A3-bevis må du holde 150 meter fra bolig-, nærings-, industri- og rekreasjonsområder.
Må jeg melde fra til NSM når jeg bruker termisk kamera?
Ja. Et termisk kamera regnes ikke som en fotosensor, og bruk utenfor forbudsområdene skal varsles til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Du varsler i NSMs kartløsning. Over forbudsområdene kreves tillatelse.
Hva koster en termisk drone?
DJI Matrice 4T koster fra rundt 75 000 kroner og Matrice 30T fra rundt 70 000 kroner på Prisjakt (november 2026). Termiske droner er profesjonelt utstyr.
Kan jeg bruke drone til å finne rådyrkalver før slåtten?
Ja. Kalvsøk før slåtten er ikke jakt, og du flyr etter de vanlige reglene i åpen kategori. Søket gjøres tidlig om morgenen mens bakken er kald, og en medhjelper bærer kalvene ut av enga.
Kan jeg bruke drone til ettersøk etter skadeskutt vilt?
Ja, ved ettersøk av skadeskutt storvilt med jakttid. Da skal du snarest varsle grunneieren, politiet og kommunen. Ellers er det forbudt å bruke drone til å lokalisere vilt under jakt.
Skrevet av Frode Friestad, redaktør i Droneavisa.no og A2-sertifisert dronepilot. Guiden bygger på EASAs oversikt over klassemerkede droner, DJIs spesifikasjoner, Luftfartstilsynet, DJIs lansering av Matrice 5T (5. november 2026), forskrift om kontroll med informasjon innhentet med luftbårne sensorsystemer (FOR-2018-06-22-951) og NSM, forskrift om sivil statsluftfart med ubemannet luftfartøy (FOR-2026-01-15-48), viltressursloven § 29, skriftlige svar fra Monica Malmedal, regionsekretær i NJFF Møre og Romsdal (6. november 2026), og prosjektrapporten til Find Bambi. Priser fra Prisjakt.
Artikkelen er laget med KI-støtte og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.