Norsk Folkehjelp Bodø fikk sin nye redningsdrone i lufta og fant en savnet kvinne på første aksjon. Nå er det ikke luftrommet som begrenser laget, men tillatelser til å lette og lande når pilotene skal øve.
Termisk kamera og fri flyt i søksområdet
Da en kvinne ble meldt savnet på Mjelle en søndagskveld i august, var det den nye dronen til Norsk Folkehjelp Bodø som fant henne i det krevende søksområdet, med termisk varmesøk. Det skrev Bodø Nu 29. august.
Droneavisa har stilt laget fem spørsmål på e-post. Svarene er sendt av Kristian Eikeset, plassansvarlig drone i Norsk Folkehjelp Bodø, som skrev dem sammen med lokallagsleder Eiolf Steinvik. Om utstyret skriver han:
«Vi operer i dag en DJI Matrice 350 RTK, til denne har vi ett Zenmuse H30T kombinert optisk og termisk kamera. Vi har akkurat også gått til anskaffelse av ett CZI GL60 Plus søkelys. Dette er noe vi gleder oss til å begynne å øve med, spesielt kombinasjonen av søkelys og kamera.»
Kameraet alene forklarer likevel ikke hvorfor den første aksjonen gikk som den gikk. Like viktig var det at dronen fikk jobbe uforstyrret sammen med de andre ressursene i lufta:
«Det som gjorde en stor forskjell under den første aksjon var muligheten vi hadde til aktivt å kunne jobbe med kamera både med termisk og zoom, kombinert med at vi hadde relativt stor frihet til å fly uhindret i søksområdet grunnet ett veldig godt samspill med politiets drone samt SAR-Queen til 330,» skriver Eikeset.
SAR Queen er redningshelikopteret til Luftforsvarets 330-skvadron. Samspillet er ikke bare praktisk, det er også regulert: Ifølge forskriften om sivil statsluftfart med ubemannet luftfartøy krever flyging i innsatsområdet for en søk- og redningsaksjon tillatelse fra Hovedredningssentralen, eller fra den som leder eller koordinerer innsatsområdet. Hvordan flere luftfartøy deler et lite luftrom under en krise, har vi skrevet om i saken om hvordan man unngår kaos i luften under katastrofer.
Sju piloter og tre lag med krav
Laget har bygget opp en egen pilotgruppe, og terskelen for å komme inn er høyere enn for en vanlig hobbypilot:
«Vi har pr i dag 7 operative piloter. For å være pilot hos oss må du ha bestått eksamen i statsluftfart RO2/ RO3 samt gjennomført og bestått internt pilotkurs i Norsk Folkehjelp. Vi har også interne retningslinjer i lokallaget at du skal ha bestått A1/ A3 eksamen før du for lov til å delta på kurs. Våre piloter må ha regelmessig og dokumenterbar flytid for å beholde fly operativ status.»
A1/A3 er det grunnleggende EU-kompetansebeviset som alle som flyr droner over 250 gram i åpen kategori må ha. Søk og redning hører derimot til det som kalles sivil statsluftfart, som siden 15. juli 2026 har hatt en egen norsk forskrift. Den krever at operatører som deltar i søk- og redningsoperasjoner har avtale med Hovedredningssentralen. RO2 og RO3 er tillatelseskategorier fra den eldre nasjonale droneforskriften fra 2015, og operasjonstillatelser gitt etter den gjelder etter overgangsregelen fram til 15. juli 2027. Vi har samlet hovedtrekkene i guiden vår til dronereglene i Norge, som også omtaler den nye statsluftfartsforskriften.
Øvingsplassene er flaskehalsen
Når Eikeset skal peke på de største praktiske hindringene, er det verken vær eller luftromsoner han nevner først:
«I dag er det største utfordringen å få på plass tilstrekkelige antall tillatelser for kunne drive med landing og letting i forbindelse med øvelser og trening, dette gjelder spesielt tidsubegrensa tillatelser for gjennomføring av planlagt aktivitet. Vi har som en redningsgruppe behov for å øve på ulike plasser og trene forskjellige miljøer med ulike øvings momenter.»
Restriksjonene i luftrommet ser han på som en del av jobben:
«Dette med luftromsoner og sensorforbud soner er noen alle som driver med luftfart må forholde seg til innordne seg etter og er derfor ikke noen hindringer i praksis. Vind og vær er noe vi er vant med å handtere som en frivillig redningsressurs i Nord-Norge så dette ser vi bare på som ett positivt øvingsmoment,» skriver Eikeset.
Sensorforbudsområdene forvaltes av Nasjonal sikkerhetsmyndighet og kommer i tillegg til de vanlige flyforbudssonene. Begge typer ligger i oversikten vår over dronekart i Norge.
Kommunen skal si ja til parkeringsplassene
Det er her søknaden til Bodø kommune kommer inn. Ifølge Avisa Nordland sendte Eikeset brevet 24. august. Laget ber om å få bruke kommunale områder, som oftest parkeringsplasser, som landingsplass under øvelser. Dronen skal i hovedsak fly i overkant av hundre meter over bakken.
Det er altså ikke en luftfartstillatelse laget venter på, men grunneiers samtykke til å lette og lande på kommunal grunn. Til Droneavisa skriver Eikeset:
«Her ligger det at vi ønsker mulighet for letting og landing med drone på kommunale eiendommer. Vi er her i en positiv saksgang og regner med at dette kommer på plass innen kort tid.»
«Vi håper at det blir flere dronegrupper i området»
Bodø er først ute i fylket, men neppe lenge alene. Eikeset viser til FORF, Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum, der de frivillige redningsorganisasjonene samarbeider:
«Norsk Folkehjelp Bodø er den første frivillige rednings ressursen i Nordland med operativt drone lag. Vi veit at flere andre lokallag i FORF familien jobber med å få finansiert og få på plass egne dronegrupper. Vi håper at det blir flere dronegrupper i området slik at vi kan bruke hverandres styrker og erfaring til å bli ett mer fleksibelt, bedre og mer effektiv søk og redningsressurs for befolkningen i Nordland.»
Faktaboks: Dronelaget i Norsk Folkehjelp Bodø
- Status: Første frivillige redningsressurs i Nordland med operativt dronelag, ifølge laget selv.
- Utstyr: DJI Matrice 350 RTK med Zenmuse H30T (optisk og termisk kamera). Søkelyset CZI GL60 Plus er nylig kjøpt inn.
- Piloter: 7 operative. Krav: eksamen i statsluftfart (RO2/RO3), internt pilotkurs i Norsk Folkehjelp, A1/A3 før kurs og dokumentert flytid.
- Første aksjon: Savnet kvinne funnet på Mjelle i Bodø (Bodø Nu, 29.08.2026).
- Søknaden: Sendt Bodø kommune 24. august. Gjelder letting og landing på kommunale eiendommer under øvelser (Avisa Nordland, 06.09.2026).
- Regelverk: Forskrift om sivil statsluftfart med ubemannet luftfartøy, i kraft 15. juli 2026.
Skrevet av Frode Friestad, redaktør i Droneavisa.no og A2-sertifisert dronepilot. Saken bygger på skriftlige svar fra Kristian Eikeset, plassansvarlig drone i Norsk Folkehjelp Bodø, skrevet sammen med lokallagsleder Eiolf Steinvik (gjengitt ordrett, sitatsjekket av laget), saker i Bodø Nu og Avisa Nordland og forskriften om sivil statsluftfart på Lovdata.
Artikkelen er laget med KI-støtte og publisert under redaksjonelt ansvar av Frode Friestad, Droneavisa.